EUs håndtering av koronakrisen

Ursula von der Leyen
Foto: AP Photo/Francisco Seco

Den videre spredningen av koronaviruset har ført til et Europa i krise, der Europakommisjonen blir satt på sin så langt største prøve. Det har så langt vist seg vanskelig å koordinere de ulike medlemslandenes tiltak for å opprettholde fri flyt av varer og tjenester i EUs indre marked.

Kommisjonens respons på koronakrisen
Europakommisjonen har kommet med en rekke tiltak som har som mål å dempe de sosio-økonomiske effektene av koronautbruddet. De skal blant annet:

  • Sørge for at nødvendig utstyr når europeiske helsesystemer ved å opprettholde fri flyt i EUs indre marked og verdikjeder
  • Bidra med økonomisk støtte til europeere som har blitt arbeidsledige eller fått redusert inntekt som følge av utbruddet
  • Bidra med økonomisk støtte til bedrifter og EUs finansielle sektor
  • Sørge for at nok beskyttelsesutstyr og medisinske forsyninger blir levert til medlemsstatene

EU har begrenset handlingsrom
Helse er et kompetanseområde der EU kun har hjemmel til å støtte, koordinere eller supplere medlemslandenes tiltak. Kommisjonens virkemidler under koronakrisen er derfor begrenset til å gi råd og anbefalinger som medlemslandene står fritt til å følge eller ikke. EU oppfordrer medlemslandene til å samarbeide samt innføre felles tiltak i kampen mot koronaviruset. Det avholdes derfor regelmessige videokonferanser mellom EUs helseministere, der en forsøker å komme frem til felles helsetiltak.

En rekke medlemsland har innført nasjonale inn- og utreiseforbud for å prøve å hindre en videre spredning av viruset. For å forhindre at det oppstår lange køer ved EUs landegrenser og for å beskytte EUs indre marked, oppfordret kommisjonen medlemslandene til å vedta et 30-dagers innreiseforbud i EU. Dette ble innført 17. mars og kan bli utvidet dersom nødvendig, og Norge var ett av få land som fikk fritak fra forbudet. Kommisjonen håper nå at medlemslandene etter hvert fjerner sine nasjonale inn- og utreiseforbud, men så langt har dette ikke vært tilfelle og de nasjonale reiseforbudene består.

Økonomiske tiltak
For å sørge for at medlemslandene har tilgang på tilstrekkelig likviditet til kriserammede bedrifter vedtok Europakommisjonen 19. mars å innføre fleksible rammebetingelser for statsstøtte frem til slutten av desember 2020. I tillegg gir EU medlemslandene tillatelse til å ha større budsjettunderskudd enn 3 % av BNP, og mer enn 60 % av BNP som offentlig gjeld i en begrenset periode. Disse tiltakene har vært spesielt viktige for Italia og Spania, to av de hardest rammede medlemslandene, både når det gjelder smitteomfang og økonomisk krise.

Den europeiske sentralbanken annonserte 18. mars at den skal frigjøre bruken av fond på en verdi av 750 mrd. euro de neste månedene for å opprettholde euroen og dempe de negative økonomiske effektene på spesielt Italia og Hellas økonomier. Europeiske børser reagerte positivt på sentralbankens avgjørelse, mens kritikere understreker at de viktigste fiskale tiltakene så langt har kommet fra de enkelte medlemslandene selv. Det diskuteres også om man skal ta i bruk midler fra det 410 mrd. euro store krisefondet til eurolandene, som blir styrt av European Stability Mechanism (ESM).

Les mer om EUs tiltak her, og om endrede rammebetingelser for statsstøtte og EUs innreiseforbud her og her.