Europaparlamentet vil ha mer ambisiøst klimamål for 2030

Europaparlamentet avholdt plenarsesjon 5.-8. oktober. Parlamentet foreslår at EU skal kutte sine utslipp med 60% innen 2030, to nye kommissærer er godkjent, og det er fremdeles budsjettuenigheter.

Foto: Europaparlamentet

Parlamentet ønsker en mer ambisiøs klimalov
Bakgrunnen for det ambisiøse målforslaget er at Europakommisjonen, 4. mars 2020, foreslo at EU skulle ha en klimalov. Klimaloven vil forplikte hvert medlemsland til å være karbonnøytralt innen 2050. Parlamentet stemte for en klimalov.

På veien mot klimanøytralitet foreligger det et nåværende klimamål på 40% utslippskutt innen 2030, fra et 1990-nivå. 17. september 2020 kom Kommisjonen med et lovforslag om å øke klimamålet til 55%. Parlamentet stemte, 8. oktober 2020, for en mer ambisiøs klimalov, med et klimamål på 60%.

Parlamentets foreløpige krav til EUs nye klimalov, er:

  • 60% utslippskutt innen 2030
  • Innføre utslippsmål for 2040
  • Bindende klimanøytralitet innen 2050 for medlemslandene
  • Fortsatt utslippsreduksjon etter 2050
  • Innføring av klimabudsjett i EU
  • Opprette et uavhengig ekspertråd for overvåking av klimaarbeidet.

Forhandlinger gjenstår
Som en del av EUs lovgivningsprosess, er neste skritt i prosessen mot et nytt klimamål at Rådet ta stilling til lovforslaget. Rådet kan godta Parlamentets forslag. I så fall blir klimamålet godkjent, eller så kan Rådet komme med endringsforslag til Parlamentet. Prosessen vil da starte på nytt.

Parlamentets ambisiøse målsetting kan være et kort i forhandlingene for å få et endelig ambisiøst mål for utslippskutt. Elin Lerum Boasson, førsteamanuensis ved UiO, sier til NRK at hun tror EUs endelige mål om 60% utslippskutt innen 2030, er usannsynlig. Et kutt på 50% eller 55% er mer realistisk. Spesielt sett i lys av at fossilavhengige land, som Ungarn og Polen, ofte blokker klimaprosessene.

Enighet mellom institusjonene blir trolig klart i desember, og det endelige klimamålet skal sendes til FN før klimatoppmøtet i Glasgow høsten 2021.

Mulig påvirkning for Norge
Parlamentets forslag sender tydelige signaler om omstillingsvillighet og seriøs klimapolitikk. Forslaget tyder også på at det vil komme flere og strengere endringer i direktiver og kvotesystem. Det endelige målet kan ha en påvirkning på hva det vil koste å slippe ut av klimagasser i Norge.

EUs kvotesystem, som Norge er bundet av, er blitt strammet inn flere ganger, og vil sannsynligvis strammes inn mer for å sikre høyere utslippskutt i sektorene som er med. Endringer i EUs klimamål vil også føre til endringer i EUs regler for sektorer som idag ikke er inkludert i kvotesystemet, som transport, avfall, bygg og landbruk, i følge Boasson.

To nye kommissærer
Europaparlamentet har under ukens plenarsesjon hatt tre timers lange høringer av de to nye kommissærene, før de ble godkjent av Parlamentet. Latviske Valdis Dombrovskis er Europakommisjonens nye handelskommissær, og irske Mairead McGuinness er ny kommissær for finans tjenester, finansiell stabilitet og kapitalmarkedsunionen.

Foto: Europaparlamentet

Kommisjonspresident Ursula von der Leyen gratulerer de to nye kommissærene – og understreker at begge har viktige oppgaver fremfor seg, spesielt med tanke på EUs gjenreisning etter covid-19 og finansiering av den grønne omstillingen.

Stans i budsjettforhandlingene
Budsjettforhandlingene mellom Rådet og Parlamentet går ikke etter planen. Rådets budsjettforslag er ikke godt mottatt i Parlamentet. Parlamentsmedlemmene (MEPs) erklærte at forhandlingene har stagnert. I løpet av neste uke skal samtalen gjenopptas. Parlamentet ønsker ca. 1 milliard euro mer fra Rådet enn det forslaget som nå ligger på bordet.

  • Les mer om Europaparlamentets nye posisjon her.
  • Les mer om budsjettforlandlingene her.