Det tyske formannskapet lanserte det grenseoverskridende hydrogenprosjektet (IPCEI) helt på tampen av sitt formannskap. I IPCEI Hydrogen deltar 22-EU land, og Norge ønsker delta. Nylig har fem land gått ut og sagt de vil delta under forutsetningen at det kun er prosjekter knyttet til grønn hydrogen som skal få støtte. Kommisjonen åpner også opp for å revurdere statsstøtteregelverket.
IPCEI Hydrogen
17. desember lanserte det tyske formannskapet Manifesto for the development of a European “Hydrogen Technologies and System” value chain, omtalt som IPCEI Hydrogen. 22-EU land og Norge har skrevet under på erklæringen, og forplikter seg til å forfølge ambisiøse mål med lavkarbon- og fornybar hydrogen og planlegge å bidra med insentiver til å bygge en ekspertise i Europa.
I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet vedtok Stortinget å be regjeringen vurdere om Norge kunne delta i IPCEI Hydrogen. 9. desember kunngjorde regjeringen at Norge ønsket å delta. Enova har fått ansvaret for utlysninger og for utvelgelsen av norske prosjekter.
Hydrogen Manifestet
I manifestet fremheves det at initiativet omfatter sektorer langs hele verdikjeden for hydrogen, med særlig vekt på:
- Sikker og bærekraftig lavkarbonproduksjon av hydrogen, med vekt på hydrogen fra fornybare kilder:
- Produksjon av utstyr, som elektrolyserør og utstyr for “tung mobilitet” (lastebiler, skipsfart, fly, m.m.);
- Løsninger for lagring, overføring og distribusjon av hydrogen; og
- Industriell anvendelse av hydrogen.
I tiden før undertegningen av manifestet var det uenighet om hvilken type hydrogen som skulle støttes: hydrogen produsert ved elektrolyse av vann med fornybar kraft (grønn), eller også hydrogen fra naturgass med CO2-håndtering (blå).
Uenigheter rundt IPCEI Hydrogens målsetting
Flere EU-land, inkludert Tyskland og Norge, mener blått hydrogen er nødvendig i en overgangsfase for å få opp produksjonsvolumet, og at det er viktig for å avkarbonisere enkelte industrier, som stål og sement. I Manifestet endte de opp med å støtte både grønn og blå hydrogen. Målet med IPCEI Hydrogen er derfor satt til å utvikle teknologier for produksjon av null- eller lavutslipps hydrogen (grønn og blå hydrogen), samt nødvendig infrastruktur.
I etterkant har fem land (Danmark, Spania, Portugal, Østerrike og Luxembourg), sendt et brev til Europakommisjonen hvor de skriver at de er med i IPCEI Hydrogen under den forutsetningen at det kun er prosjekter knyttet til grønn hydrogen som skal få støtte. De vektlegger at en IPCEI på hydrogen bør bare være kvalifisert når den produseres fra fornybare kilder, der det er et identifisert et klart markedsløft, den første industrielle utrullingen i stor skala er nødvendig og at “no-harm” prinsippet må sikres.
De fem landene understreker at de har underskrevet med den forståelse at manifestet utelukkende skal referere til hydrogen fra fornybare energikilder, siden de anser denne teknologien som den eneste langsiktige bærekraftige løsningen for å oppnå klimanøytralitet innen 2050. De vil også arbeidet for at synet på grønt hydrogen i kommende lovendringer, blant annet fornybardirektivet og den kommende revisjonen av gasspakken.
Portugal overtok formannskapet i EU fra 1. januar 2021. I sine prioriteringer omtaler de hydrogen i kapitlene om klima, forskning og energi, men kun som grønt hydrogen. I april legger Portugal opp til en konferanse i Lisboa om grønt hydrogen.
Statsstøttereglene for IPCEI skal revideres
Hydrogenmanifestet er et initiativ innenfor rammen av det som i EU omtales som et viktig prosjekt av felles europeisk interesse (IPCEI). Disse prosjektene er unntatt vanlige regler for statsstøtte, noe som blant annet åpner for økt støtte til førstegangsinvesteringer i industriell skala (First Industrial Deployment, FID).
Statsstøttereglene for IPCEI skal revideres. Kommisjonen gjennomførte en første høring om et veikart for revisjonen like før nyttår. Kommisjonen skisserer de tre følgende prioriteringene:
- Klare kriterier og definisjoner, blant annet knyttet til bidrag til den grønne omstillingen;
- Større deltakelse fra små- og mellomstore bedrifter; og
- Bedre åpenhet i etableringen av IPCEI-prosjektene.
Norges deltakelse i IPCEI vil være