Ny sosial handlingsplan med 2030-mål

Den 4. mars la Kommisjonen fram sin handlingsplan for den europeiske søylen for sosiale rettigheter. Her foreslår de tre konkrete mål for sysselsetting, kompetanse og sosial beskyttelse, samt et kontroversielt forslag for å oppnå likelønn.

Illustrasjon: EU-Kommisjonen

Den sosiale søylen ble lansert i 2017 etter ønske om en bedre integrering av den sosiale politikken i EU-landene. Den bygger på 20 veiledende prinsipp som skal danne utgangspunktet for et Europa som er mer rettferdig, inkluderende og fullt av muligheter.

Målsettinger for sysselsettingen
Som et ledd i den sosiale integrasjonen, la EU-Kommisjonen nylig fram en handlingsplan som konkretiserer det videre arbeidet. Denne skisserer tre overordnede mål som unionen skal innfri senest i 2030:

  1. Minimum 78 % sysselsetting i aldersgruppen 20 til 64 år
  2. Minimum 60 % årlig deltakelse i voksenopplæringen
  3. Minimum 15 millioner færre personer i risikogruppen for fattigdom eller sosial utenforskap

Nye sosiale utfordringer i kjølvannet av pandemien
I takt med nedgang i sysselsetting og endrede arbeidsvaner under pandemien, har utfordringene innenfor plattformøkonomien blitt mer synlig. Med den sosiale handligsplanen, ønsker Kommisjonen blant annet å bedre arbeidsforholdene for plattformarbeidere. Ideen har vært ute på høring siden februar, og et eventuelt lovforslag er ventet i løpet av 2021.

Også retten til å være “offline” har fått økt oppmerksomhet gjennom pandemien. Etter oppfordring fra Europaparlamentet, ventes det at Kommisjonen vil legge fram et lovforslag som regulerer retten til å koble seg av etter arbeidstid.

Av andre arbeidsrettspørsmål, varsler Kommisjoneet lovforslag som skal bekjempe vold mot kvinner. Denne er ventet iløpet av 4. kvartal 2021. Ifølge Kommisjonens egne tall, har èn av tre europeiske kvinner over 15 år opplevd fysisk og/eller seksualisert vold.

Kontroversielt forslag om transparens i lønninger
Handlingsplanen vekket også noen negative reaksjoner, og da særlig knyttet til forslaget til et direktiv om mer transparens i lønninger. Målet med forslaget er å utjevne lønnsforskjellene mellom kvinner og menn, men partene i det europeiske arbeidslivet frykter blant annet at forslaget vil true eksisterende løsninger i medlemslandenes arbeidslivsmodeller. Dette har spesielt fått partene innenfor den skandinaviske modellen til å bli skeptiske.

Marianne Vind, som er dansk EU-parlamentariker for Sosialdemokratene, uttaler følgende:

– I Danmark blir lønnsmotakernes lønnsforhold forhandlet av arbeidslivets parter og ikke bestemt av politikerne. Vi vet at Kommissjonens track record i forhold til den danske modellen ikke er god, så det må vi også være oppmerksomme på i denne omgang, sier hun i en kommentar til Altinget.dk.

Lovforslaget vil omfatte virksomheter med mer enn 250 ansatte, og vil blant annet bety at arbeidsgivere må gå inn og undersøke dersom det er mer enn 5% lønnsforskjell mellom kvinner og menn, uten at dette kan tilskrives andre objektive kriterier.

Les mer om handlingsplanen for EUs sosiale søyle her og her.