Grønn EU satsing – enighet om klima-lov og -mål for 2030

Etter flere måneder med forhandlinger har Europaparlamentet og ministerrådet kommet til enighet om EUs nye bindende klimalov om et klimanøytralt Europa innen 2050, og et oppjustert klimamål for 2030 om netto utslippskutt på minst 55 prosent.

Foto: Europakommisjonen

Klimaloven
En klimalov anses som et nøkkelelement i EUs European Green Deal. Denne ukens enighet er en milepæl for Europakommisjonen, som annonserte planene om klimaloven i sin politiske agenda i 2019.

Den nye klimaloven vil gjøre målsetningen om netto nullutslipp innen 2050 til en rettslig bindende forpliktelse for EU. Parlamentet oppnådde at kravet skal gjelde for EU i sin helhet, og ikke for hvert enkelt medlemsland. Til gjengjeld fikk Parlamentet støtte for at EU skal arbeide for å oppnå negative utslipp etter 2050.

Oppjustert klimamål
I mars 2020 foreslo Europakommisjonen at EU skulle ha en klimalov, som skulle forplikte hvert medlemsland til å være klimanøytralt innen 2050. På veien mot klimanøytralitet er dagens klimamål et utslippskutt på minst 40 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå. 17. september 2020 kom Kommisjonen med et lovforslag om å øke klimamålet til 55 prosent. En måned senere, 8. oktober 2020, la Parlamentet frem sitt forslag for en mer ambisiøs klimalov, med et klimamål på 60 prosent. Parlamentets høye mål på 60 prosent skulle være et totalt utslippskutt, og Parlamentets forhandlingsledere kjempet for at treplanting ikke skal kunne erstatte utslipp i industrien, og mente at beregningen av karbonopptak i skogen er usikker.

Rådet, Parlamentet og Kommisjonen har forhandlet i flere måneder for å få på plass et kompromiss. Den 21. april 2021 vedtok de endelig at EUs nye klimamål mot 2030 skal være et netto utslippskutt på minst 55% sammenlignet med 1990.

Kompromisset innebærer blant annet at Parlamentet fikk gjennomslag for at det skal settes et tak for hvor mye karbonopptak i skog og areal skal utgjøre. Målet med taket er å hindre at EUs medlemsland fokuserer for mye på fjerning av CO2, som har fått mye kritikk, og heller legger vekt på å oppnå tilstrekkelige utslippskutt innen 2030. Kommisjonen forplikter seg til å foreslå nødvendige endringer i EUs LULUCF-forordning om utslipp og opptak av klimagasser fra arealbruk og skogbruk.

Det at det nye klimamålet nå er avklart er viktig siden det danner grunnlaget for den store lovgivningspakken “Fit for 55“, som Kommisjonen skal legge frem i juni.

Foto: Europaparlamentet. Presse konferansen om EUs klimalov 21. april 2021.

Betydning for Norge
Det nye klimamålet på 55 prosent har betydning for Norges samarbeidsavtale med EU om å oppfylle dagens klimamål om utslippskutt på minst 40 prosent. Regjeringens EØS-notat om EUs klimaplan for 2030 viser at Norge ønsker å samarbeide med EU om et forsterket mål, og har flere ganger oppfordret EU til å oppjustere sitt mål til 55 prosent. Ifølge notatet skal Norges og EUs avtale om samarbeid om et forsterket klimamål vurderes når EU vedtar sitt nye mål og presenterer et konkret regelverk for hvordan målet skal oppfylles.

Veien videre mot et klimanøytralt Europa innen 2050
Forhandlingene tok for seg flere problemstillinger knyttet til veien mot klimanøytralitet innen 2050 og senere. Det var enighet om at det skal settes i gang en prosess for fastsettelse av klimamål for 2040. Samme år, i 2040, skal Kommisjonen offentliggjøre et forventet veiledende karbonbudsjett for EU i perioden 2030-2050. Et uavhengig europeisk vitenskapelig klimaråd skal også opprettes. Parlamentet fikk derimot ikke støtte for forslaget om å utfase alle direkte og indirekte subsidier fra fossilt drivstoff innen 2025.

Det ble videre enighet om at Kommisjonen skal samarbeide med økonomiske sektorer som velger å utarbeide frivillige veikart for å nå målet om klimanøytralitet innen 2050. Kommisjonen blir pålagt å vurdere alle nye tiltak og lovforslag opp mot klimaloven og 2030-målet, før det legges frem.

Som nevnt over, fikk også Parlamentet støtte for at EU skal arbeide for å oppnå negative utslipp etter 2050.

Klimaloven må nå vedtas i Parlamentet og i Rådet før den kan tre i kraft.