Pasientrettighetsdirektivet oppe til vurdering

Pasientrettighetsdirektivet, som gir EØS-borgere rett til å søke planlagt behandling i et annet EØS-land, skal nå opp til evaluering. Foto: Shutterstock

Gjennom en åpen høring som varer fram til slutten av juli, ønsker Kommisjonen nå tilbakemeldinger fra europeiske aktørers erfaringer etter åtte år med pasientrettighetsdirektivet. Samtidig må Norge svare for gjentatte brudd på direktivets bestemmelser.

EUs Direktiv 2011/24 om pasientrettigheter i forbindelse med grenseoverskridende helsetjenester, i Norge best kjent som pasientrettighetsdirektivet, trådte i kraft i EU i 2013.

Essensen i direktivet er at pasienter kan søke seg til planlagt behandling i et hvilket som helst annet EØS-land, og at de kan får kompensert kostnadene ved dette gjennom nasjonale eller private helseforsikringstjenester.

Målet er å sikre enkel tilgang til trygg, kvalitetssikret helsetjenester for EØS-borgere, på tvers av landene i det indre marked.

EU-Kommisjonen har nå satt i gang en evaluering av direktivet, for å vurdere hvorvidt lovgivningen har den tilsiktede effekten på helsetjenestetilbudet i EU/EØS.

Ulik praksis på helsefeltet
Helsepolitikken i EU er tradisjonelt et nasjonalt anliggende. Med pasientrettighetsdirektivet skal pasienter likevel være sikret visse rettigheter i møte med sitt lands helsevesen, uavhengig av hvilket EØS-land man befinner seg i.

Kommisjonen ønsker nå å se mer spesitikt på deler av praksisen i landene, og da spesielt på hvordan pasientrettighetsdirektivet blir håndhevd i det enkelte EØS-land.

Av spesiell interesse for Kommisjonen i denne omgang, er 1) hvorvidt pasientene får tilgang på trygge og kvalitetssikrede helsetjenester på tvers av landegrensene, og 2) hvorvidt det legges opp til samarbeid helsemyndighetene imellom –  spesielt med tanke på sjeldne sykdommer og de såkalte Europeiske referansenettverkene (ERN).

ERNene er virtuelle nettverk som skal sikre trygg og effektiv behandling for de om lag 30 millioner europeere som lider av svært sjeldne eller komplekse sykdommer. Erfaring har vist at det kan være utfordrende å sikre et godt behandlingstilbud til disse pasientene, men at samarbeid over landegrensene kan bidra til erfaringsutveksling og kunnskap som kommer pasientene til gode.

Det er i dag 24 slike ERNer i Europa, fordelt på 25 land, hvorav Norge er ett av dem. Kommisjonen vil nå vite mer om hvordan disse nettverkene blir brukt i behandlingen av pasienter med sjeldne sykdommer.

Norge får refs av ESA
Bestemmelsene i pasientrettighetsdirektivet er tatt inn i EØS-avtalen, og har vært gjeldende i Norge siden 1. august 2015. Etterlevelsen i norsk pasientbehandling har har vært varierende.

I 2019 gikk EFTAs overvåkingsorgan, ESA, til sak mot Norge, etter at de over flere år hadde påpekt lovbrudd ved norsk praksis. ESA mente den gang at norsk praksis stred med prinsipper om pasientrettigheter, koordinering av trygderettigheter og friheten til å motta sykehustjenester, som framgår av EU-direktivet.

For eksempel forbyr nasjonale regler norske pasienter i å henvende seg direkte til et sykehus i et annet EØS-land for behandling, selv om fristen for behandlingsstart i Norge er utløpt.

I mai 2021, fulgte ESA opp med et nytt brev til norske helsemyndigheter, der de ønsker svar på ytterligere fem spørsmål angående norsk praksis på pasientrettighetsområdet. Helse- og omsorgsdepartementet er bedt om å svare for seg innen 7. juni.

Veien videre
Pasientrettighetsdirektivet er ute på høring fram til 27. juli. Funnene fra evalueringen vil presenteres i en rapport fra Kommisjonen, som er ventet å foreligge i løpet av andre kvartal 2022.

Du kan lese mer om evalueringen av pasientrettighetsdirektivet på Kommisjonens nettsider her.