Lanserer gigantisk klimapakke: Fit for 55

Som den største EU-politiske pakken noensinne, setter Fit for 55 nye standarder for både økonomi og samfunn. Målet er å kutte klimagassutslippene med minst 55% innen 2030.

På franskmennenes nasjonaldag lanserte Kommisjonen i alt tolv lovforslag som skal sikre den regulatoriske forankringen av visjonene i Green Deal.

For at Europa skal bli et klimanøytralt kontinent innen 2050, må utslippene kuttes betydelig. Kommisjonen ønsker derfor å gå enda bredere tilverks enn man har gjort tidligere, og adresserer her flere sektorer med nytt regelverk.

Myndigheter, næringsliv og privatpersoner vil alle bli påvirket av lovendringene som nå foreslås.

På dusinet
Pakken består av i alt 12 lovforslag, hvorav åtte er oppdatering av eksisterende lovverk. Kvotesystemet for utslipp (ETS), fornybar energi og utslippsstandarder for biler er noe av det som blir oppdatert.

Av helt nytt regelverk, er spesielt karbontollmekanismen (CBAM) verdt å merke seg. Denne skal forhindre såkalt karbonlekkasje, ved at energikrevende industri kan flagge ut og produsere under andre krav enn det som vil gjelde i EU. Målet er at en slik karbontoll også skal bidra til en “Brussel-effekt”, der aktører som ønsker adgang til det europeiske markedet må tilpasse seg EUs utslippsstandarder og at man slik kutter utslipp også globalt.

Visepresident i Kommisjonen, og øverste leder for Green Deal, Frans Timmermans, understreker at CBAM er et helt sentralt element i Fit for 55:

— Det handler om to ting: Vi setter en prislapp på karbon og en gevinst for dekarbonisering, sier han i forbindelse med publiseringen 14. juli.


Norsk hodepine
Et sentralt element i CBAM er at statlige subsidier fases ut. Den norske regjeringen har allerede uttrykt sin bekymring for dette blant annet i et brev til Kommisjonen der de ber om å dispensasjon for å beholde den nåværende CO2-kompensasjonen til kraftkrevende industri.

Årsaken er at karbontollmekanismen retter seg mot stål, aluminium og sement, som er viktige prosessindustrier i norsk økonomi. I 2021 er det budsjettert med 2,52 milliarder norske kroner i CO₂-kompensasjon over statsbudsjettet, fordelt på til sammen 46 bedrifter.

EUs karbontoll er ventet å slå inn gradvis fra og med 2023, med en overgansfase som skal gjøre det mulig for verdikjedene å omstille seg.

Sosial utjevning sentralt
En annen nyhet som får mye oppmerksomhet er forslaget om en mekanisme som skal hindre skjevfordelte sosiale konsekvenser. Det sosiale klimafondet skal beskytte forbrukere og sårbare personer mot de økonomiske ulemepene en utvidelse av ETS medfører. Fondet er opprettet spesielt med tanke på de nye kravene til oppvarming av bygg og til drivstoff.

Kommisjonen argumenterer med at fordelene med en karbonutfasing er soleklare i lengden, men at det på kort sikt kan føre med seg noen sosiale kostander. Fondet vil finansieres over EU-budsjettet, hvorav 25% skal komme via økte ETS-inntekter fra vei og bygg.

For perioden 2025 til 2035, er fondet ventet å generere €72.2 milliarder i støtte til utjevning innad og imellom EU-land.

Slutt på bensin- og dieselbiler
Transportsektoren står i dag for rundt 25% av de totale utslippene i EU, hvorav veitransport er den største utslippskilden. Kommisjonen foreslår nå å helt forby nye fossildrevne biler på det europeiske markedet fra 2035.

I Norge har el-biler i dag en markedsandel på 57.2%, om vi ser på nybilsalget isolert. Ser vi på landet fylkesvis, ligger Rogaland godt posisjonert over snittet, med 59.4%.

Men om vi beveger oss nedover Europa er ikke elktrifiseringen komnmet like langt. Likevel er det noen land som er mer framoverlente enn Kommisjonen. Danmark, Nederland og Irland ser for seg å avvikle fossilt drevne nybiler allerede i 2030.

Norge er likevel “flinkest i klassen” på dette området, med et mål om utfasing allerede i 2025.

Samtidig med målene om utfasing, har Kommisjonen satt et mål om at 16,3 millioner ladestasjoner skal være tilgjengelige innen 2050.

Skjerper drivstoffkravene for shipping og luftfart
Også for norsk shippingindustri vil pakken inneholde viktig nytt. Dette er første gang at shippingindustrien inkludere i EU ETS. Det foreslås et intensitetsmål for klimagasser for sektoren, som skal trappes gradvis opp fra og med 2023.

For luftfarten sin del, ønsker Kommisjonen å kreve at alle fly som forlater lufthavner i EØS skal bruke et minimum av fornybart drivstoff. Dessuten foreslår Kommisjonen at utslippskvotaene for luftfarten fases ut.


Biomasse og ny skogstrategi
I Fit for 55-pakken ligger det også ednringer i kravene til bruk av biomasse. Biomasse står i dag for over halvparten av fornybar energi i EU, og kritikere har satt spørsmlstegn ved hvor fornybart biomasse egentlig er som energiklide.

Biomasse omfatter brensel fra trær, planter, gjødsel, skogsavfall og brenntorv til bruk av oppvarming, og har skapt debatt på grunn av spørsmål knyttet tila realbruk, utslipp og nyplanting, blant annet. For Norge og EU-land i nord-Europa som fortsatt har mye skog, er det sterke interesserr for å hegne om bruken av skog som energikilde. Andre spør hvor aletnativet skal komme fra, all den tid biomasse er en så signifikant energikilde som den er i dag.

Samtidig med endringene i kravene til biomasse, lanserer Kommisjonen sin skogatrategi, som har som mål ¨plante tre millioarder trær innen 2030.

Gassektoren neste
Mot slutten av året er det ventet at Kommisjonen kommer med ytterligere regulering av energisektoren. Her vil kanskje Rogaland merke endringene spesielt godt, da de også omfatter gassektoren. Lovforslagene er ventet å ta for seg dekarbonisert gass og metangassutslipp i energisektoren, samt energforbruk i bygg.

Gass er en av de siste omdårdene for strategisk klimasatsing innen EU, og vil være av stor betydning for hvordan Norge og norsk industri skal tilpasse seg EUs standarder for klima.

Viktig timing
Fit for 55 regnes som den regulatoriske bærebjelken i Green Deal, og står sentralt når EU nå tar sikte på å gjøre Europa til et klimanøytralt kontinent innen 2050.

Skal det målet nås, må mange av grepene tas allerede nå. Kommisjonspresident Ursula von der Leyen har tidligere uttalt at 2020-årene blir “briste eller bære” for EU, og at det er nå det gjelder å bevise at de ambisiøse klimamålene er mulig å oppnå.

“The “make-or-break” decade for our climate has begun. What will make the difference is how we think about climate action. Because it is not only a necessity but also the greatest economic opportunity of our time.”

Harde forhandlinger i sikte
Pakken som nå foreslås av Kommisjonen regnes som den mest ambisiøse, transnasjonale klimastrategien noensinne, og den vil kunne akselerere EUs rolle som global klimaaktør. Men veien framover vil bli humpete – både på borte- og på hjemmebane.

Internasjonale handelspartnere som Kina og USA har utrykt sin misnøye med deler av forslagene som nå foreligger. Spesielt gjelder dette karbonskatten, som er blitt anklaget for å være en proteksjonistisk manøver fra EU-hold.

Men pakken vil også møte motbør innad i EU. Lobbykrefter fra sentrale europeiske industrier har lenge jobbet intenst for å beskytte sine interesser. Blant annet gjelder dette bilindustrien, som fortsatt er av stor betydning i Euriopa – både i form av omsetning og i sysselsettingen.

Forhandlingen er dessuten ventet å skape skille mellom mer fornybarorienterte land i nord- og vest-Europa på den ene siden, og landene i øst, som fortsatt er avhengige av kull – både for energien og på grunn av arbeidsplassene.

Det sosiale aspektet blir også sentralt i forhandlingene, der spørsmål knyttet til energieffektivisering i bygg er kommet opp som et viktig tema. Motstanderne frykter “energy poverty” og mener at kompensasjonsordningene for privatpersoner ikke er tilstrekkelige.

De nye forslagene fra Kommisjonen er ment å skulle tre i kraft innen to år, og det er ventet at forhandlingene vil ta like lang tid.

Vite mer?
Du kan lese alle lovforslagene i sin helhet på Kommisjonens Green Deal-nettsider her.

I denne kronikken kan du dessuten lese hvilke tanker vår direktør, Runa Monstad, gjør seg om Fit for 55-pakken, og hvorfor den er så viktig for Norge og Rogaland.

Vi følger ellers utviklingen av Green Deal og Fit for 55 tett, og vil holde deg løpende oppdatert på siste nytt gjennom vår nettside, vårt nyhetsbrev og våre SoMe-kanaler.

Har du spørsmål til oss, nøl ikke med å ta kontakt!