8 October 2021

Energiprisene skaper utfordringer for Europa

Europeiske energipriser stiger fortsatt, med doblet pris den siste måneden. Den økte forespørselen i et mer åpent Europa etter koronapandemien, høy forespørsel fra Asia, og dårlige værforhold har ført til at energiprisen har skutt i været. Eurogruppen tror de høye energiprisene er forbigående, men understreker at de sosiale effektene må adresseres.

Høye gasspriser i Europa

Ifølge Dutch Title Transfer Facility, Europas ledende referanseindeks, har gassprisene steget fra €16 per megawatt i timen i begynnelsen av januar til €98 i slutten av september, en økning på 500% på mindre enn ett år. Slike gasspriser har innvirkninger på tvers av Europa. I den gradvise utfasingen av kull, tyr mange land til naturgass som en overgangsressurs før grønne alternativer rulles ut. I mange europeiske land brukes gass også til boligoppvarming og matlaging, noe som gjør prisstigningen merkbar for husholdninger.

Ursula Von der Leyen takker Norge for økt gass-import

Norsk gasseksport er avgjørende for Europa i den nåværende energisituasjonen, og stor etterspørsel har ført til den høyeste eksporten av norsk naturgass noensinne. Bare i august eksporterte Norge gass for 38 milliarder kroner, ifølge SSB. EU-kommisjonens president Von der Leyen takker Norge for den økte eksporten: “Vi er veldig takknemlige for at Norge øker produksjonen, men dette ser ikke ut til å være tilfelle i Russland”, sier hun.

Mens Norge har økt sin eksport i tråd med etterspørselen, har ikke Russland gjort det samme. Mangelen på nye forsyninger fra Russland, som er EUs ledende gasseksportør, skaper frykt for at Moskva ønsker å utnytte krisen for å få åpnet den kontroversielle Nord Stream 2-kabelen. Den 1230 kilometer kabelen som direkte forbinder Russland og Tyskland, er nå fullført, men har ikke startet operasjoner på grunn av byråkratiske hindringer. Prosjektet har blitt sterkt kritisert for å videreføre blokkens avhengighet av fossilt brensel og for å utvide president Putins geopolitiske innflytelse. En gruppe på mer enn 40 medlemmer av Europaparlamentet har sendt et brev til EU-kommisjonen der de ber “om å åpne en undersøkelse om mulig bevisst markedsmanipulasjon […] og mulig brudd på EUs konkurranseregler”.

EU kommer med forslag til tiltak

EUs energikommissær, Kadri Simson, har uttalt at EU kommer til å produsere en “veiledning” for å hjelpe land med å håndtere pristoppen de neste ukene. “Verktøykassen vil hjelpe regjeringer med å navigere alternativer for å raskt reagere på pristopper innenfor EUs regler”, sa Simson og la til at de kan justere merverdiavgift og andre avgifter, eller bruke direkte støtte for å beskytte forbrukerne mot høye kostnader.

Løsningen på dagens situasjon er klar: Vi trenger mer fornybar energi, og vi må forbedre energieffektiviteten vår.
Kadri Simson

Europagruppen, som består av finansministre fra de medlemslandene i EU som vedtok euroen, har uttalt at de tror dagens energipriser er forbigående, men peker på behovet for tiltak rettet mot de mest sårbare husholdningene. Du kan lese Europagruppens uttalelse her.

EU-land er ansvarlige for sin nasjonale energipolitikk, og noen regjeringer har allerede innført tiltak. Den Franske statsministeren Jean Castex sa “Vi vil fryse, fryse – det vil ikke være flere økninger i gassprisen” til TV-stasjonen TF1. “Den makten har jeg”, sier han. Hellas planlegger subsidier for å hjelpe husholdninger å betale høyere regninger, mens andre har etterlyst en mer samordnet europeisk respons.

Ledere i EU-land vil diskutere stigende energipriser når de møtes 21.-22. Oktober, ifølge et utkast til toppmøtets agenda, sett av Reuters.

Energiprisene skaper debatt om EUs grønne utvikling

De høye energiprisene har også skapt debatt om EUs grønne omstillings planer. Polens statsminister Mateusz Morawiecki sa nylig at EUs klimapolitikk har skylden for de høye energiprisene. På den andre siden påpeker Frans Timmermans, EU-kommisjonens visepresident og ansvarlig for European Green Deal, ironien i at “hvis vi hadde hatt Green Deal fem år tidligere, ville vi ikke vært i denne posisjonen. Da ville vi vært mindre avhengig av naturgass fra fossilt brensel”. EUs kvotesystem har også blitt kritisert for å bidra til de økte gassprisene, og noen peker på at kvoteinntektene burde brukes på sårbare husholdninger.

Åpningen av North Sea Link

North Sea Link er en 720 km lang strømkabel som binder kraftsystemene i Norge og Storbritannia sammen. Forbindelsen har en kapasitet på 1 400 MW og krysser Nordsjøen mellom Blyth i England og Kvilldal i Rogaland.

Åpningen av North Sea Link skjer i et Europa hvor energipriser er høyt på agendaen. Forbindelsen legger til rette for et klimavennlig energisystem og sikrer tilgangen til strøm, både i Norge og England. Ideen bak kabelen er at ved høy vindproduksjonen i Storbritannia, i samhold med lav energietterspørselen, vil det eksporteres ekstra fornybar kraft fra Storbritannia til Norge. Dette vil spare vann i Norges reservoarer. Når etterspørselen er høy i Storbritannia, men vindkraften er lav, vil vannkraft fra Norge importeres.

Slike kabler vil føre til noe økt strømpris, men vil samtidig gi økt energisikkerhet. Norge produserer i gjennomsnitt 20 kilowatttimer mer kraft enn vi forbuker i året, og Nordlink gir mulighet til å selge denne kraften til utlandet. Dette gir kutt i globale utslipp og inntekter til den norske stat. Kritikere av utenlandskablene peker på hvordan den lave kraftprisen er en fordel for norsk industri, og at norsk kraft bør brukes til å utvikle industri i Norge.