De siste ukene har vi vært vitne til et skikkelig bondeopprør i Europa. Møkk sprutes på bygninger, motorveier blokkeres og dekk brennes. Brussel har vært blant episentrene for opprøret, og nederst i gata for våre kontorer har det vært paroler og taler til langt ut på kveldstid. Ved flere anledninger i år har vi våknet til lyden av traktorhorn.
Bøndene benytter seg naturligvis av sin rett til å demonstrere. Men flere har lurt på hva de egentlig demonstrerer mot. Hvorfor er egentlig europeiske bønder så sinte?
Ulike grunner på ulike steder
Det er flere grunner til at det demonstreres. Mye er felles, som misnøye over økte energipriser og inflasjonen generelt. Men mange andre grunner varierer ut ifra hvor man er i Europa.
Likevel kan man si at kjernen i misnøyen er den samme: for stadig flere bønder løper kostnadene fra inntektene.
Stadig strengere miljøkrav og påfølgende avgifter blir ofte nevnt som en sentral kostnadsdriver. Ifølge bøndene oppleves kravene umulige og oppnå og kostnadene urimelig høye.
Tyske bønder har for eksempel uttrykt stor misnøye mot kutt i dieselsubsider. Diesel er absolutt nødvendig for moderne landbruk, og kan ikke erstattes uten videre. Kuttet er en delvis et klimatiltak og delvis et budsjettstiltak fra regjeringens side.
Men det er mer enn bare miljøkrav som skaper grobunn for protestene. Det er også andre faktorer som driver ergelsen. Det europeiske landbruksforbundet Copa-Cogeca har påpekt en stadig høyere administrativ byrde og økt byråkrati.
Inntektene følger ikke etter
Kostnadsøkninger er noe vi ser i samfunnet for øvrig i den dyrtiden vi nå befinner oss i. Men europeiske bønder ser ikke noe til dette i form av økte inntekter. En analyse fra Politico viser at prisene på europeiske landbruksvarer har gått ned de siste to årene.
I Polen har bøndene tatt til gatene og blokkert grenseoverganger for å protestere mot reduksjonen i importvern på ukrainsk korn som EU innførte i solidaritet med Ukraina etter den russiske invasjonen.
Det er mangel på kapasitet til å videre eksportere dette på det europeiske markedet, og polske bønder kan ikke konkurrere med ukrainske bønder på pris grunnet strenge europeiske standard- og miljøkrav, samt et generelt høyere kostnadsnivå.
Lenger vest protesterer franske bønder mot en mulig handelsavtale mellom EU og Mercosur-landene (Brasil, Argentina, Paraguay og Uruguay). Denne handelsavtalen omfatter også landbruksprodukter, noen som gir ytterligere konkurranse fra lavkostland for europeiske bønder.
Vanskelig balansegang
På den andre siden er handelsavtalen et ledd i å opprettholde et godt forhold til Mercosur-landene. Dette er økonomier på fremmarsj og det er en viktig geopolitisk prioritering for Europa med samarbeid og innflytelse i disse landene, som i løpet av de siste årene har sett mer og mer til Kina for handel og samarbeid.
Klimareguleringer, solidaritet med Ukraina og handelsavtalen med Latin-Amerika er alle globale forhold. Men det er i denne balansen mellom globale og lokale prioriteringer at bøndene føler de kommer tapende ut.