I år markerer 30 års jubileet for EØS-avtalen mellom EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein på den ene siden, og EU på den andre siden.
Avtalen ble fremforhandlet som en overgangsavtale med forventning om at Norge skulle bli en del av EU etter folkeavstemningen i 1994, men den gang ei.
Siden har EØS-avtalen vært førende for vårt forhold til kontinentet.
Avgjørende for vårt forhold til EU
EØS-avtalen, sammen med de nesten 100 andre særavtalene mellom Norge og EU, sikrer det norske næringslivet tilgang til det europeiske indre marked. Samtidig står vi utenfor andre deler av EU-samarbeidet. For eksempel på fiskeri- og landbrukspolitikk.
Norges tilknytningsform til EU har vært et vedvarende politisk tema gjennom tiårene siden undertegnelsen av avtalen. Synspunktene varierer: Noen argumenterer for utmeldelse av EØS-samarbeidet, andre for innmeldelse i EU, mens en betydelig del av det politiske Norge mener vi bør jobbe for å beholde status quo.
Dagens regjering satt ned et utvalg i 2022 kalt EØS-utvalget. Mandatet deres var å utrede erfaringene med EØS-avtalen og andre relevante avtaler med EU, fra de siste ti årene. De skulle både se på utviklingstrekk i EØS-samarbeidet, betydningen av avtalen, samt en vurdering av andre lands tilknytning til EU.
Utvalgets konklusjoner
EØS-utvalget overleverte sin over 300 sider lange rapport til utenriksminister Espen Barth Eide tidligere denne uka.
Det fremheves at det har vært en enorm utvikling EU-samarbeidets karakter siden 1994. Verdenssituasjonen er endret, og EU har gått fra å primært være et handelssamarbeid til å bli et bredt politisk samarbeid for å ivareta medlemsstatenes fellesinteresser på den globale scenen.
Grunnet den rivende utviklingen i Brussel fremhever utvalget en strategisk tilnærming til norsk europapolitikk.
De spesifikke rådene går ut på å styrke sentrale institusjoner i EØS-forvaltningen, som ESA og EFTA-domstolen. Videre fremheves det at det er et stort behov for å øke EU-kompetansen i hele statsforvaltningen, helt fra sentralforvaltningen og ned til fylkeskommunalt og kommunalt nivå.
Ifølge en artikkel fra Alltinget mener Espen Barth Eide at det er en overraskende konsensus i rapporten, om EØS-avtalens betydning og vår posisjon, samt hvor mye bedre EØS-avtalen er enn alternativer som Brexit-løsningen eller Sveits-avtalen. Utenriksministeren gleder seg over denne enigheten og tror den vil prege fremtidige diskusjoner. Den andre gledelige nyheten som blir påpekt av Barth Eide er hvor godt EØS-avtalen fungerer.
Etterslepet må ned
Blant de mest sentrale tilrådningene fra utvalget omhandler det såkalte etterslepet.
EØS-avtalen har som overordnet mål å sikre EØS-landene tilgang til det indre marked. Dersom dette skal være mulig, forutsettes det at regelverk, tekniske standarder og rettigheter speiler hverandre i EU og i EØS-landene.
Det vil si at det EU-regelverket som omhandler det indre marked og blir vurdert til å være «EØS-relevant» må innføres i EØS-avtalen før det skal inn i norsk rett. Det finnes i dag et institusjonelt rammeverk for innlemmelse av EU-regelverk i EØS-avtalen kalt to-pillar-systemet, med EU på den ene siden og EFTA på den andre siden.
Ettersom at EU produserer stadig flere regler og i stadig høyere tempo, så har det bygget seg opp et etterslep av EØS-relevante lover og regler som venter på prosessering og innlemmelse i EØS-avtalen. Det såkalte «EØS-etterslepet» er spesielt betydelig innenfor energi- og finanssektoren.
I senere år har EU begynt å bli stadig tydeligere i sitt krav om at etterslepet må ned. Nåværende regjering har også lovet å sette inn et støt for å minske etterslepet.
I utredningen fremhever også EØS-utvalget at etterslepet må ned, og fremhever at ansvaret for dette ikke kun ligger i styrke kapasiteten til aktørene i to-pillar-systemet, men også gjennom å styrke EØS-kompetansen til forvaltningen hjemme i Norge. Da særlig i departementene.