MFF kort forklart
MFF er langtidsbudsjettet som bestemmer hva EU skal bruke penger på de neste syv årene. Gjennom MFF sørger EU for at det alltid finnes midler til viktige prosjekter. Den flerårige økonomiske rammen fastsetter de maksimale beløpene som unionsbudsjettet kan bevilge til de viktigste aktivitetssektorne som forskning, klima, utdanning og digitalisering. Fra Horisont Europa til Erasmus+, det meste av EUs støtteprogrammer styres av MFF. Rammeverket skal også være i tråd med EUs overordnede politiske mål, og det omgjør dermed politiske utsagn blir til konkrete budsjettposter.
Hva er nytt i det kommende MFF?
Europe is in an era of profound change – for our society and our security, our economy and our planet. The speed of change creates challenges which can only be solved through joint action in a united Europe
Slik lyder det i kommisjonens publisering. Men hva er egentlig «the action»?
EU-kommisjonen har sett på dagens utfordringer, som krigen i Ukraina, energikrisen og behovet for rask omstilling. De foreslår flere endringer i budsjettet for å gjøre det mer fleksibelt og tilgjengelig:
- EU ønsker å hente inn egne midler til budsjettet, for eksempel gjennom kvotehandel (ETS), karbonavgifter (CBAM) og andre finansieringsmekanismer – eller ved å ta opp felles gjeld.
- Competitiveness Coordination Tool skal bidra til at nasjonale innvesteringer og prioriteringer savsvarer med prioriteringer på EU-nivå og hos medlemsland.
- Budsjettet skal bli mer fleksibelt og samordnet, for å unngå overlapp og sikre at midlene går til de viktigste politiske prioriteringene.
- EU vil etablere et konkurransekrafts-fond for å støtte strategiske sektorer og kritisk teknologi, med bedre risikoavlastning gjennom hele investeringskjeden.
- EU vil også jobbe for å utløse flere private investeringer og bruke privat kapital mer effektivt.
- Mer penger til grønn og digital omstilling: Fokus på innovasjon, grønn energi og digitale løsninger.
- Økt sikkerhet og beredskap: Større investeringer i helse, forsvar og energisikkerhet.
Hva betyr dette for Stavanger-regionen?
Det ser ut til at EU beveger seg mot mer omfattende og tverrgående regelverk. Samtidig kan EUs spissede budsjett og økt bruk av egne inntektskilder muligens føre til større forskjeller mellom EU-land og land utenfor. Dette er en utvikling vi allerede har sett, der nytt regelverk noen ganger havner i en gråsone. Dette vil kreve at Norge følger regelverksutviklingen enda tettere, for å sikre norske interesser.
Stor plan – store muligheter
Europe’s future competitiveness will depend on our ability to start a new age of invention and ingenuity, putting research and innovation, science and technology, at the centre of our economy
Det er ingen tvil om at konkurranseevne fortsatt er et av de heteste temaene i Brussel-boblen. Det nye rammeverket setter fokus på energiomstilling, beredskap og sikkerhet – og det er gode nyheter for regioner som satser på grønn energi, forskning og innovasjon.
Med dagens geopolitiske utfordringer er det ikke så rart at EU setter beredskap på agendaen. Dette inkluderer alt fra helseberedskap til forsvar og matsikkerhet. Klimaendringer truer EUs matsikkerhet, og det er derfor energiomstilling er helt avgjørende for fremtiden. For Rogaland, som både er en matregion og allerede fremtredende innenfor grønn energi, kan det være relevant å vende blikket mot Brussel.
Hva skjer så?
Forslaget til det nye MFF skal forhandles i Europaparlamentet og blant medlemslandene de neste månedene. EU-budsjettet angår alle europeere, og Kommisjonen inviterer både innbyggere og næringsliv til å si sin mening om fremtidens EU-budsjett gjennom en offentlig høring de neste 12 ukene. På bakgrunn av diskusjon og innspill vil Kommisjonen presentere sitt formelle forslag til neste flerårige budsjett i juli 2025. Målet er å få på plass en avtale i god tid før implementeringen i januar 2028. Det flerårige budsjettet vedtas med enstemmighet av EUs 27 medlemsland etter samtykke fra Europaparlamentet.
Hele dokumentet kan leses her.