En egenevaluering av Horisont Europa konkluderer med at rammeprogrammet er vellykket, men det er fortsatt store utfordringer som må løses. Kun én av tre patenter blir utnyttet og testet på markedet. Det er også store finansieringsforskjeller mellom EU og USA, spesielt i oppskaleringsfasen.
Rammeprogrammet er svært viktig for europeisk forskning og for å styrke det europeiske samarbeidet på tvers av grenser. Horisont Europa-prosjektene har også vist seg å være et godt redskap for å sikre øvrig finansiering fra privat sektor.
Penger, politikk og forskning
Forskning sees på som et essensielt virkemiddel for å styrke EUs konkurranseevne. Det er derfor ventet store forandringer i neste rammeprogram (FP10). Det er ikke gitt at fondet for forskning og innovasjon beholder sin nåværende form.
Dersom Europakommisjonen får det som de ønsker vil det bli etablert et konkurransefond. Stavangerregionens Europakontor har fått tilgang til dokumenter som viser hvordan et konkurranseevnefond skal prioritere oppskalering og anvendelse av forskning.
Det lekkede dokumentet har fått ryktebørsen til å gå varm i Brussel. Den foreløpige planen er at konkurranseevnefondet vil være strukturert i fem hovedpilarer. Hvordan det vil se ut, er usikkert, men Europakommisjonens president er likevel klar i sin tale.
– Det neste budsjettet vil ha ett enkelt europeisk konkurranseevnefond, med enklere regler og gjennomsiktige prosedyrer, sa von der Leyen på EUs årlige budsjettkonferanse i mai.
Det er ventet ytterligere detaljer når forslaget for neste periodes MFF blir lansert 16. juli.
I både pose og sekk
Det er likevel stor usikkerhet om hvordan et konkurranseevnefond vil se ut og hvordan fondet vil finansieres. Europakommisjonens evaluering viser at Horisont Europa trenger mer finansiering. Det er nemlig kun tre av ti «fremragende søknader» som ender med å få støtte. Dette til tross for prosjektenes modenhet og potensial.
– La meg være tydelig: Rammeprogrammet vårt, Horisont Europa, vil forbli et frittstående program. Det er en enestående merkevare – det mest anerkjente forskningsprogrammet over hele verden, sa Ursula von der Leyen videre i budsjettkonferansens tale.
Von der Leyen freder et rammeprogram som Horisont Europa, men det er likevel stor usikkerhet om programmet består i dagens format. Det gjenstår å se om Europakommisjonens ambisjon om å kombinere grunnforskning med kommersiell nytteverdi er en balanse de klarer å opprettholde.
Visste du at:
Norge henter hjem flere milliarder kroner fra Horisont Europa.
Den norske returandelen lå på 3,18 prosent fra oktober 2024 til april 2025, godt over regjeringens mål på 2,8 prosent.
Fra 2019 til 2023 fikk Norge 4,4 milliarder kroner mer i forskningsmidler fra EU enn vi betalte inn.
Kilder: Forskningsrådet, Khrono
Oversikt over Horisont Europa.
Skjermdump fra Europakommisjonens egenevaluering av Horisont Europa