Europakommisjonen har en tilsynelatende umulig oppgave å løse. Tidligere frihandelspartnere setter uforutsigbare tariffer, Europa må ta ansvar for egen sikkerhet, og konkurranseevnen er dalende.
EU har nok av utfordringer å håndtere, og begrensede ressurser. Draghi-, Letta-, Heitor- og Niinistö-rapportene tegnet et bilde av en fremtid full av utfordringer. Samtidig er det tid for å betale ned redningspakkene fra Covid-19-pandemien.
EUs utfordringer står i kø. Men det gjør også mulighetene.
Megabudsjett, eller?
Presidenten for Europakommisjonen, Ursula von der Leyen, har høye ambisjoner for EUs nye budsjett. Unionen skal håndtere utfordringene, men trenger et økt budsjett for å kunne hamle opp med alt, ifølge von der Leyen.
Budsjettet på 2 trillioner euro, eller 24 000 milliarder kroner, er et stort budsjett. EUs medlemsland har stramme budsjetter fra før, og flere av unionens medlemmer er imot økte EU-budsjetter. For å dekke summen har Europakommisjonen foreslått en rekke nye og kreative inntjeningsmetoder.
Europakommisjonen ønsker at inntekter fra kvotehandelssystemet, EUs karbontoll (CBAM), en egen tobakks- og e-sigarettskatt, skatt på elektronisk avfall og en liten ekstraskatt på store bedrifter skal bidra til finansieringen.
2 trillioner euro er en enorm sum, men det er likevel kun 1,26 % av unionens BNP. Dette er en økning fra dagens bruk på 1,13 %. Cirka 0,1 % av unionens BNP må også brukes på å nedbetale unionens Covid-gjeld. Den reelle økningen er dermed ikke så stor som først antatt.
Flere analytikere hadde håpet på en mye større budsjettøkning, helt opp til 2 %. EUs medlemsstater bruker cirka 50 % av BNP i egne nasjonalbudsjetter.
Beinharde prioriteringer
Mario Draghi hevdet at EU trenger årlige investeringer på 800 milliarder euro. Det er en enorm økning fra dagens investeringer. Brorparten av investeringene må komme fra privat kapital, men det er opp til politikken å legge til rette for endringene.
Europakommisjonen har derfor endret sine prioriteringer drastisk. Etableringen av et helt nytt konkurranseevnefond skal rette opp i kursen, men krever store deler av EUs budsjett. Kommisjonens ønske er at over 400 milliarder euro skal gå til et konkurranseevnefond.
For å få pengene til å strekke til har Europakommisjonen måttet kutte i enkelte poster. Samhørighetspolitikken og EUs landbrukspolitikk er områder som har blitt foreslått kuttet. Til sammen er de foreslåtte kuttene på cirka 30 %.
Omprioriteringene ble møtt med negative tilbakemeldinger fra EUs byer og regioner. Det er ikke kun kuttene som møter kritikk, men også budsjettstrukturen.
– Den foreslåtte strukturen skaper mye usikkerhet rundt lokale og regionale myndigheters rolle, og mangelen på sikkerhetstiltak for at byene faktisk skal kunne være med på å utforme og implementere disse planene, sa Louise Coffineau, policydirektør ved Eurocities til POLITICO.
Stavanger kommune er medlem av Eurocities, et nettverk bestående av over 200 europeiske byer. Stavangerregionens Europakontor har et tett samarbeid med organisasjonen.
Veien videre
Europakommisjonens forslag til EUs langtidsbudsjett er foreløpig kun et forslag. Det må godkjennes av hvert eneste medlemsland, og få et flertall i Europaparlamentet. Den politiske posisjoneringen er allerede i full gang.
Polen, som største mottaker av EU-midler etter det foreslåtte budsjettet, er positiv til EUs budsjett. Nabolandet, Tyskland har vært svært negative til Europakommisjonens foreslåtte skatter og fellesgjeld.
Europaparlamentet må også blidgjøres før budsjettet kan komme noen vei. Det ser ut til å bli vanskelig å overtale parlamentet. Flere parlamentarikere er svært uenige i kuttene som rammer landbruket og samhørighetspolitikken. Det hjalp ikke at parlamentet var svært misfornøyde over manglende involvering fra Europakommisjonen i budsjettets planlegging og presentasjon.
EUs langtidsbudsjett har dermed en lang vei å gå fra forslag til realitet, dersom man baserer vurderingen på de første reaksjonene.