410 milliarder euro skal brukes til å styrke europeisk forsvarsindustri, romfart, helse og bioteknologi, grønn og digital omstilling, og mer. Opprettelsen av et eget konkurranseevnefond er også et taktskifte i Brussel og et varsel om et endret EU.
Konkurranseevneposten inkluderer Horisont Europas budsjett på 175 milliarder euro.
Omtrent 234 milliarder euro er satt av til et eget fond i Europakommisjonens foreslåtte langtidsbudsjett. Fondet skal sikre en helhetlig og strategisk utviklingspolitikk og bygger på anbefalinger fra Letta- og Draghi-rapportene.
Men 234 milliarder euro er ikke en ubetydelig sum. Pengebruken vil få konsekvenser for EUs regional- og landbrukspolitikk. Et eget konkurranseevnefond vil også kunne få store konsekvenser for norsk EU-samarbeid.
Mektig fond
Konkurranseevnefondet, eller European Competitiveness Fund (ECF), er fondet som vil opprettes, dersom Kommisjonen får det som den ønsker. ECF ligger under en egen «budsjettpost» kalt konkurranseevne. Konkurransevneposten inkluderer også Horisont Europa, EUs rammeprogram for forskning.
Det foreslås en dobling av Horisont Europa til en verdi av 175 milliarder euro i neste langtidsbudsjett, men 68 milliarder av disse midlene vil bli underlagt ECF. Det vil dermed bli stor overlapp mellom programmene.
ECF har spesifikke prioriteringer i motsetning til Horisont Europa, som også åpner for grunnforskning. Prioritetene er satt fra Brussel, og det er allerede foreslått at 131 milliarder euro fra ECF og Horisont Europa skal gå til forsvar og romfart.
ECF vil også innlemme flere programmer tidligere underlagt Horisont Europa. Blant programmene finner vi flere som har vært underlagt norsk deltakelse, blant annet:
- European Defence Fund
- EU4Health
- Innovation Fund
- Digital Europe
Konkurransekraft for Norge
Hva de endelige konsekvensene blir for Norge, gjenstår å se. Det gjenstår å se om Norge får delta på samme nivå som vi gjør i dag, dersom dagens struktur blir gjeldende. Norge har kunnet velge spesifikke programmer underlagt Horisont Europa tidligere.
Et eget konkurranseevnefond med mer fleksibilitet og færre skillelinjer kan føre til endringer i hvordan en norsk deltakelse vil se ut. «Plukk og miks»-modellen Norge bruker i dag vil trolig ikke bli videreført ved neste langtidsbudsjett, om forslaget står. En full deltakelse fra norsk side vil bli dyrere enn dagens deltakelse i EUs rammeprogram.
Norsk deltakelse vil være opp til EU å bedømme. Det må også være et ønske fra norsk hold. Utenforlandene Norge, Sveits og Storbritannia er alle assosierte i dagens rammeprogram, men det er ikke kommet noen klare signaler om mulighet for deltakelse på lik basis for neste budsjettperiode.
Fortapt konkurranseevnefond?
Det er svært mye som gjenstår før EUs langtidsbudsjett blir vedtatt. Det samme gjelder ECF og Horisont Europa. Det er tøffe forhandlinger som gjenstår. Europakommisjonen har prioritert konkurranseevne svært høyt i sitt forslag, men ikke alle er like positive til metodene.
Les mer om EUs langtidsbudsjett her.
Styrking av konkurranseevnen er ikke kontroversielt i seg selv, men det er Europakommisjonens virkemidler som blir kritisert fra flere hold. Flere av EUs medlemsstater, blant annet Tyskland, Nederland og Sverige, er blant dem som er kritiske til dagens budsjett.
En prioritering av konkurranseevnen er en prioritering, og Europaparlamentet har uttrykt seg svært kritisk til Europakommisjonens prioritering på bekostning av flere programmer og tiltak Europaparlamentet setter svært høyt. Blant dem finner vi EUs landbrukspolitikk og samhørighetspolitikken.