Krig i Europa, handelskrig, og strømkrise. Mulighetene for å diskutere EU og europeiske saker var mange. De ni stortingspartiene har alle en egen europapolitikk. Alle ønsker et europeisk samarbeid, men veiene til målet er helt forskjellige.
Vi på Stavangerregionens Europakontor har sett nærmere på partiprogrammene for å finne ut hvordan det norske Stortinget forholder seg til EU-spørsmålene.
Klart nei til EU-medlemskap
Av de ni stortingspartiene er kun tre partier uttalt for et medlemskap. Høyre og Venstre er begge tydelige ja-partier, men hadde en kraftig nedgang i antall mandater. Til gjengjeld krøp det tredje ja-partiet, Miljøpartiet De Grønne (MDG), over sperregrensen for første gang. Det er altså kun 35 av de 169 folkevalgte som er valgt inn på en pro-EU plattform.
De tydelig EU-skeptiske partiene er det flere av. Størst er Fremskrittspartiet (FrP) med Sosialistisk Venstreparti (SV), Senterpartiet (Sp), og Rødt på slep. Partiene har programfestet at de har et aktivt nei-standpunkt. Totalt 74 mandater er dermed valgt inn på en nei-plattform.
Valgvinneren, Arbeiderpartiet (Ap), avventer imidlertid en EU-debatt frem til det skulle vært aktuelt med en folkeavstemning og EU-medlemskap. Kristelig Folkeparti (KrF) ønsker å videreføre dagens EU-ordning.
EØS- avtalen er populær, men ikke uten kritikere
EØS-avtalen forblir godt forankret på Stortinget. 95 av Stortingets folkevalgte er valgt inn på et partiprogram positivt til dagens EØS-avtale. De EØS positive partiene er Ap, Høyre, MDG, KrF og Venstre.
Støtten er størst på borgerlig side, men de største på borgerlig side, FrP, er likevel kritiske til dagens vilkår. FrP anerkjenner viktigheten av EØS-avtalen for næringslivet, men ønsker å reforhandle deler av EØS-avtalen.
Ap hevder at de er garantister for EØS-avtalen og videre europeisk samarbeid. Avtalen har imidlertid liten støtte blant regjeringens budsjettpartnere, hele tre av de fire partnerene er imot dagens EØS-avtale.
SV hevder imidlertid at de vil frede EØS-avtalen i fire år. Rødt tar imidlertid med seg fire EU- og EØS-krav inn i forhandlinger med Ap, men vil ikke stille ultimatum. Ap får likevel drahjelp i EØS-positiv retning fra de nyeste sperregrensebryterne i MDG.
Regjeringskrise i reprise?
Sps regjeringsexit preget norsk politikk i vinter og myknet opp forholdet mellom Norge og EU. Ap ønsket å innføre tre av de åtte direktivene fra EUs fjerde energimarkedspakke. Sp gikk ut av regjering grunnet store uenigheter om direktivene og Norges forhold til EU.
Det hersker stor tvil om resten av EUs fjerde energimarkedspakke blir vedtatt i den nye stortingsperioden. Kun Venstre, MDG og Høyre har uttalt at de er for å innføre hele den fjerde energimarkedspakken. Ap har også åpnet opp for flere EU-direktiver på energi.
«Vi kommer til å si ja til flere av de direktivene som handler om samarbeid i Europa, hvor vi skal omstille energi, miljø og klima», sa Jonas Gahr Støre til Politisk Kvarter den 27. juni.
Jonas Gahr Stør sa likevel til VG den 6. august at det «ikke er riktig slik situasjonen er nå å knytte oss tettere til det europeiske kraftmarkedet gjennom å ta inn det øvrige regelverket i «Ren energi-pakken». Det gjelder også i neste stortingsperiode.»
Sp-leder, Trygve Slagsvold Vedum, har også sagt at han ikke vil støtte et statsbudsjett med Ap dersom de går til Høyre for å samarbeide om Energipolitikken. Rødt tar også med seg et krav om å ikke gå videre med den fjerde energimarkedspakken.
Europakommisjonen har tidligere kommet med varselbrev til norske myndigheter om at Norge truer integriteten i det indre markedet. EU har også truet med straffetiltak dersom Norge ikke innlemmer fjerde energimarkedspakke.
Kabeltrøbbel
Debatten om fornyelse om de mye omtalte «Danmarkskablene», eller de to eldste kablene, Skagerak 1 og 2, vil også avgjøres under denne stortingsperioden. Strømkablene gjør at Norge eksporterer og importerer strøm mellom Norge og Danmark. Den estimerte levetiden til kablene er i 2026 og 2027. Dersom det ikke reinvesteres i strømkabler til Danmark vil kapasiteten av eksport og import mellom Norge og Danmark synke fra 1700 MW til 1200 MW.
Da Ap varslet at de ikke ønsket å fornye SK1 og 2 fikk det sterke reaksjoner fra EUs energiministre. Den svenske energiministeren stilte seg sterkt kritisk til regjeringspartiets uttalelser.
– Det vil være en fullstendig katastrofe. Det kommer til å påvirke både Sverige, Danmark, Norge og Polen og ha ringvirkninger over hele energisystemet i Europa, sier Busch til NTB den 16. desember.
Dagens stortingskonstellasjon gir liten grunn til optimisme hos Ebba Busch. Det er liten sjanse for at ja-partiene skal få et gjennomslag for fornyelse av strømkablene, dersom vi går ut ifra mandatfordelingen på Stortinget.
Det kan få potensielle reaksjoner hos EU, og unionens kommisær for energi og boliger, Dan Jørgensen. Jørgensen er selv dansk, og det er mulig å se for seg at Europakommisjonen ikke vil være særlig positive den manglende viljen til å fornye SK1 og 2 hos nordmenn.
Perioden som kommer
Til tross for få regjeringsendringer gir stortingskonstellasjonen vanskelige utsikter for tettere EU-samarbeid. Regjeringens støttepartier i budsjettspørsmålene er svært uenig i tettere EU-integrering, med unntak av MDG.
Mindretallsregjeringen Ap tillot også sikksakk samarbeid om EU-spørsmål med både Høyre, Venstre, MDG og KrF. Denne mer «EU-vennlige» blokken er samtidig svekket på Stortinget etter en sterk nedgang for Høyre og Venstre.
Til tross for store uenigheter om en rekke EU-spørsmål så er de fleste norske partiene enige i at europeisk samarbeid er nødvendig. Det gjenstår likevel å se om det er mulig å forvente den samme behandlingen som før dersom EU og Europakommisjonen ikke er enige i veien Norge går.