Europakommisjonens veikart har vært ventet lenge, og mange av elementene er gjengangere. EU skal samarbeide tett med NATO og Ukraina, og fokuset på dobbeltbruksteknologi og felles anskaffelser av våpen er sentrale grep.
Veikartet legger frem fire hovedprioriteter: en østflankevakt, en dronevegg, et «luftskjold», og et «romskjold». Europakommisjonen bygger videre på løftet om å mobilisere opp mot 800 milliarder euro til forsvar, men lover ingen ytterligere finansiering i veikartet.
Dronevegg på vakt
Droneveggen skal være EUs fremste forsvar mot Russland. Droner skal brukes til overvåkning og beskyttelse av kritisk infrastruktur. «Veggen» baseres på erfaringene fra krigen i Ukraina, og utvikles gjennom to-bruks-prinsippet (dual-use). Dronene skal derfor også kunne brukes til sivile formål langs EUs grense mot Russland.
Østflankevakten skal integrere luftforsvarssystemer og anti-dronesystemer sammen med bakke- og sjøforsvarene i Baltikum og ved Svartehavet. Droneveggen skal være klar innen utgangen av 2027, og østflankevakten innen utgangen av 2028.
Luft- og romskjold
Luftskjoldet skal beskytte EUs luftrom, i samarbeid med NATO. Det skal møte trusler fra luftvåpen og missiler. Europakommisjonen skal lansere luftskjoldet i løpet av andre kvartal 2026.
Romskjoldet skal sikre medlemslandenes romressurser og tjenester. Skjoldet skal knyttes tett opp mot unionens to-bruks-strategi. Det er nært koblet til EUs satellitt og navigasjonssystemer, og utstyr som avhenger av EUs Galileo. Romskjoldet lanseres i andre kvartal 2026.
Veien videre
Europakommisjonen sparer ikke på kruttet, hverken i ambisjon eller virkelighetsoppfatning. I veikartet står det at:
«For å sikre fred gjennom avskrekking, må Europas forsvarsposisjon og -kapasiteter også være klare for morgendagens slagmarker».
Fred gjennom avskrekking legger kraftig opprustning til grunn for EUs fremtidige satsninger.
Hverken Norge, eller andre EFTA-land blir nevnt i veikartet, men Norge er likevel indirekte knyttet opp mot strategien gjennom NATO-medlemskapet. Norge kan også være en del av medlemslandenes felles anskaffelser av våpen. Europakommisjonens mål er at 40 prosent av alle anskaffelser skal gjøres i felleskap. Norge er også med i EUs romprogrammer.
De fleste av EUs medlemsland er også forpliktet til NATO-medlemslandenes forpliktelse om å bruke fem prosent av BNP på forsvar innen 2035. Europakommisjonens mål om å frigjøre midler til forsvarsinvesteringer vil også gjøre det lettere for EU-medlemmene å nå 5-prosentmålet..