Handelsbazooka er et av de mer trenende ordene i Brussel denne måneden. Bakteppet er Trumps trussel om økte tollsatser for en rekke EU-land, pluss Norge og Storbritannia. Straffen kommer som en følge av et fåtall utsendte soldater til Grønland. I samme pust som Norge straffes for utsendingene til Grønland, blir landet utskjelt for manglende fredspris til Trump.
EU og Ursula von der Leyen har vært tydelig på sitt ståsted i Grønland saken:
«Vi støtter Grønland og Danmark fullt ut. Suvereniteten og integriteten til dette området er ikke til forhandling»
Diskusjonene rundt EUs reaksjonsevne mot mulig amerikansk straffetoll har florert blant de europeiske lederne, hvor blant annet Emmanuel Macron ønsker at EU skal bruke «handelsbazooka» mot Trump.
Hva er bazookaen?
Den mye omtalte EU bazookaen, heter egentlig Anti-Coercion Instrument, eller Anti-tvangsinstrumentet på norsk (ACI). ACI ble vedtatt i 2023, med formålet om å avskrekke, motsvar mot økonomisk press, og beskytte medlemmenes interesser. Særlig opp imot mulig press fra store land som Kina og USA. ACI fungerer som et instrument for EU for å gjengjelde toll, samt legge restriksjoner på import og eksport. Bazookaen har aldri tidligligere blitt avfyrt, men EU vurderte å bruke den som mottiltak allerede under handelskrigen i fjor, men besluttet å legge den bort da det ble enighet om en tollsats på 15 prosent for varer fra EU.
Stor eller liten bazooka?
ACI gjør at EU får stor makt til å svare på truslene fra Statene. Mottiltakene er mye større og skumlere en tidligere trusler. Når EU drar frem bazookaen er det ikke bare amerikanske soyabønner og brennevin som rammes. Begrensing av markedsadgang, straffetoll, utestenge selskaper fra offentlige kontrakter, og begrense handel med tjenester. Bazookaen kan smelle hardt for de amerikanske markedet. Det ble tydelig på børsen i New York, som etter tolltruslene til Trump, våknet opp til blodrøde tall. EU, som ofte får kritikk for å være treige med opprustingen, trenger i dette tilfellet ikke enstemmighet for å dra frem våpenet. Det kvalifiserte flertallet er tilstrekkelig.
Norsk vannpistol?
Norge har verken bazooka eller andre slagkraftige våpen mot amerikansk toll. Svaret Statsminister Støre fikk etter en felles henvendelse med den finske presidenten Alexander Stubb, var tydelig: Trump føler ikke lenger en forpliktelse til å tenke utelukkende på fred. Fordi Trump ikke mottok fredsprisen, og Norge heller ikke støtter Trumps krav på Grønland, var det ingen kjære mor å få.
Splint-fare
EUs bazooka fungerer litt annerledes enn generelle tolltiltak for å beskytte europeisk industri. Den er målrettet mot et eller flere land som legger økonomisk press på medlemsland. Den kan derfor ikke sammenlignes med for eksempel ferrolegeringssaken, hvor alle utenforland rammes. Det er dermed ingen grunn til at bazookaen ville rammet Norge direkte. Samtidig vil økt økonomisk press i verden, og en handelskrig mellom EU og USA, ikke vært kunstig for Norge. Norge kan risikere å komme i en tollskvis, mellom to av Norges viktige handelspartnere. Norge står dermed i fare for å befinne seg i en skuddutveksling med fare for økonomisk splint.
Ingen skudd avfyrt
Heldigvis kunne den norske regjeringen puste lettet ut etter at Trump trakk toll truslene. Det ble heller ingen avfyringer fra EU bazookaen. Trump trakk tuslene det han omtaler som en avtale med NATOs generalsekretær Mark Rutte under Verdens Økonomiske forum i Davos. Hva denne avtalen inneholder er ikke kjent, men den skal etter Trumps påstander, skal omfatte hele den arktiske regionen.