De to strategiene er tett knyttet sammen og peker ut en ny vei for EUs håndtering av kystregionene. Hver strategi har egne strategiske pilarer, og lanserer en rekke nye tiltak som kan få betydning for Norge, til tross for norsk utenforskap.
Øystrategien
EU har 27 000 øyer og cirka 17 millioner innbyggere fordelt på over 4 000 bebodde øyer. Dette inkluderer også EUs egne øystater som Kypros, Irland og Malta.
Strategiens fire pilarer er:
- Økonomisk utvikling, tilkoblingsmuligheter og innovasjon
- Energisikkerhet og det grønne skiftet
- Samfunn, demografi og livskvalitet
- Sikkerhet og kriseberedskap
Infrastruktur for øysamfunn koster. OECD anslår at transportkostnadene for øysamfunn kan overstige fastlandssamfunn med over 300% i enkelte tilfeller, og øykommuner bruker ofte en høyere andel av BNP per innbygger på nødvendige tjenester enn sine motparter på fastlandet.
Høye kostnader fører også til demografiutfordringer. Strategien knyttes derfor opp mot EUs plan for rimeligere boliger og programmer for å bevare øyers kulturarv.
Øyer er også strategisk viktige for EUs sikkerhet og beredskap. Kabelkutting, grenseovervåkning, immigrasjon og militær mobilitet trekkes frem som sentrale utfordringer for øysamfunn. Øyer vil derfor få øyspesifikke bestemmelser i CER-direktivet.
Energisikkerhet skal bevares gjennom forlengelse av «Ren energi for EU øyer»-initiativet hvor Eigerøy i Eigersund har fått støtte til Robinson-prosjektet. Det vil også opprettes en egen plattform hvor nettoperatører kan dele ekspertise og erfaringer med øyspesifikke utfordringer.
De to strategiene har mange likhetstrekk. Øystrategien skal kompensere for et geografisk handicap, mens strategien for kystnære samfunn skal forsterke kystsamfunnene.
Strategien for kystnære samfunn
EU alene har 96 millioner innbyggere som bor langs EUs kystlinje på 70 tusen kilometer. Den blå økonomien har formet kystens innbyggere og EU anerkjenner kulturen og identiteten dette har skapt.
Strategiens tre pilarer er:
- Velstående kystsamfunn
- Robuste kystsamfunn
- Levedyktige kystsamfunn
Velstående samfunn-pilaren skal støtte innovasjon og bruk av teknologi for å styrke kystnære aktører. Det garanteres også for industristøtte for pilotering og utvikling av dual-use teknologier som bygger på OceanEye.
Det skal også utvikles egne sertifiseringsmetoder for blå karbonkvoter. Karbonkvotene og naturkredittene skal kunne kjøpes og selges i framtiden. Europakommisjonen har planlagt et utkast innen 2028.
Klimatilpasning er en sentral del av strategien. Strategien legger til grunn at hver milliard til klimatilpasning sparer 14 milliarder i flomskader. Det garanteres egne Missions-utlysninger med støtte på 30 millioner innen utgangen av 2026.
Flere kystsamfunn opplever også stor pågang fra turistnæringer og trengsel fra korttidsturisme. Det skal blant annet komme en lov for rimelige boliger som skal bistå offentlige myndigheter med å identifisere hvor boligpresset er størst og innføre nødvendige tiltak.
Strategiene indikerer en ny retning for EUs kystsamfunn. Flere av tiltakene som utlysninger, og dedikerte midler inn i EU-programmer vil også påvirke hva som blir aktuelt for norske regioner. Stavangerregionen er særlig godt stilt grunnet regionens mange øykommuner og regionens kystavhengighet.