Finansmarkedene har en sentral rolle i å finansiere det grønne skiftet. I EU står bærekraftig finans høyt på agendaen, og er et sentralt verktøy i EUs grønne omstilling. Et tiltak for å bygge opp under bærekraftig finans er EUs klassifiseringssystem (taksonomi) for bærekraftig virksomhet.
2018 Handlingsplan: Bærekraftig Finans
I 2016 etablerte Europakommisjonen en ekspertgruppe for å levere en handlingsplan for bærekraftig finans. Handlingsplanen, som ble lagt frem i 2018, hadde som målsetning å omdirigere kapitalflyten i Europa til bærekraftige investeringer, håndtere klimarisiko og fremme transparens og langsiktighet i finansielle markeder og resten av økonomien. Handlingsplanen lanserte en rekke tiltak:
- Etablering av et klassifiseringssystem (taksonomi) for bærekraftig virksomhet
- Etablering av grønne merkeordninger for finansielle produkter, såkalt EU Green Bond Standard og EU Ecolabel
- Økt transparens og økte rapporteringskrav som på Environmental, Social, Governance (ESG)-området
- Integrering av bærekraft i finansiell rådgivning og kredittvurderinger
- Utvikle referanseverdier (“benchmarks”) for bærekraft
- Integrere bærekraft og ESG-risiko i solidaritetsregelverket for banker og forsikringsselskaper
Målene i European Green Deal bygger på ambisjonen om å gjøre Europas økonomi til den mest bærekraftige i verden. Bærekraftig finans støtter European Green Deal i kanalisering av investeringer i overgangen til en klimanøytral økonomi.
EUs taksonomi: Klassifiseringssystem for bærekraftige aktiviteter
Det er en utfordring å skape en felles forståelse for hva som kan betegnes som “grønt”, og hvilke økonomiske aktiviteter som kan klassifiseres som bærekraftig. For å bedre kunne definere økonomiske aktiviteter som bærekraftige eller ikke, har EU satt opp et taksonomi-system. EUs taksonomi for bærekraft er et felles klassifiseringssystem med kriterier for å bestemme hvilke økonomiske aktiviteter som kan defineres som bærekraftige og “grønne”.
Taksonomien er helt sentral i EUs arbeid med bærekraftig finans da det kan bidra til å bedre investorenes beslutningsgrunnlag, og til bedre fungerende markeder for bærekraftige investeringer. For forbrukere og kunder vil det bli enklere å velge bærekraftige tjenester og produkter.
Må bidra til å oppnå EUs miljømål
EUs taksonomi regulering definerer en aktivitet for å være bærekraftig dersom aktiviteten bidrar til å oppnå et eller flere av EUs miljømål. Det er også et krav om at aktiviteten ikke kan skade noen av de andre miljømålene. Nedenfor er miljømålene listet:
- Begrensing av klimaendringer
- Klimatilpasning
- Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og marine ressurser
- Omstilling til en sirkulærøkonomi, avfallsforebygging og gjenvinning
- Forebygging og kontroll av forurensing
- Beskyttelse av sunne økosystemer
Taksonomiforslaget omfatter også økonomiske aktiviteter som fortsatt påvirker miljøet negativt, men hvor de økonomiske aktivitetene kan redusere den negative effekten vesentlig. Hensikten med dette er at det vil være mulig for forurensende sektorer å bevege seg i en grønnere retning. Dersom en aktivitet kvalifiseres som bærekraftig i taksonomien, vil en kunne få tilgang på grønn finansiering med et formelt EU-stempel.
Klassifiseringssystemets innvirkning på økonomisk aktivitet
Det nye klassifiseringssystemet vil komme til å prege investeringsbeslutninger fremover, og endre hvordan vi måler klimaavtrykket. Vi kan og i større grad enn tidligere måle og vurdere hvordan næringslivet, enkeltselskaper og investorer spiller på lag med bærekraftsmålene.
Veien videre
Rammeverket for taksonomien ble vedtatt i sommer. Nylig (20. november 2020) la Europakommisjonen frem det første utkastet til tekniske kriterier og grenseverdier som skal utfylle taksonomiforordningen (les om det her). Utkastet dekker de to overordnede målene ‘begrensing av klimaendringer’ og ‘klimatilpasning’. De fire andre miljømålene vil bli lagt frem neste år.
Utkastet, som omfatter en delegert rettsakt og to vedlegg, er nå på en fire ukers høring i EU. Frem til 18. desember 2020 kan bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner gi sin tilbakemelding til det fremlagte utkastet som dekker de to miljømålene.
Klassifiseringssystemet, og utkastet, er markert som EØS-relevant, og vil bli tatt inn i norsk lov gjennom EØS-avtalen.
Betydning for Norge
Utkastet fra november dekker flere sektorer, som energi, landbruk, skogbruk, produksjon, vannforsyning, avfallshåndtering, transport og byggninger. Taksonomien omhandler flere områder som er viktige for Norge, blant annet gasskraftverk med CCS, lavkarbon hydrogen, vannkraftverk, bioenergi og maritim transport. Stortinget har fremhevet Politicos punkter fra utkastet (her):
Gasskraft og CCS: Gasskraftverk må ha lavere utslipp enn 100g CO2ekv/kWh i perioden 2021-2025 for å bli klassifisert som miljømessig bærekraftig, med mindre nok CO2 fanges opp og lagres permanent. Kraftverk som bruker alternative drivstoff med lavere utslipp, inkludert blandinger av hydrogen, vil få grønt lys så lenge de holder seg under grensen.
Lavkarbon hydrogen: For at hydrogen skal være miljømessig bærekraftig må utslippene være under 2,256 tonn CO2ekv per tonn hydrogen. For å oppfylle kravet vil det være nødvendig å sørge for at elektrisiteten som driver elektrolysen er tilstrekkelig karbonfattig. Alternativt ved reformering av naturgass at CO2 blir fanget og lagret, og at det ikke er store metanlekkasjer i gassforsyningskjeden.
Vannkraft: Bygging av demninger for å produsere elektrisitet vil bli kvalifisert som miljømessig bærekraftig dersom det iverksettes tiltak for å sikre beskyttelse av naturlige habitater og arter, for eksempel fisk, og har god kvalitet.
Avfallsbrenning: Forbrenning av avfall for energiproduksjon vil ikke bli regnet som bærekraftig. Imidlertid kan anlegg som brenner farlig avfall som drivstoff for å produsere sement, betraktes som en miljømessig bærekraftig aktivitet, hvis de nødvendige tiltak er gjennomført.
Her kan du finne mer informasjon om taksonomien til EU: