21 December 2022

Dette er nyttårsforsettene til Kommisjonen


Med et nytt EU-år, kommer nye arbeidsprogram - også for Kommisjonen. De tar sikte på å levere hele 43 nye lovforslag i 2023.

Klimanøytralitet, digital omstilling og et sterkt Europa er bare noe av det Kommisjonen har satt seg fore å jobbe med i det nye året.

Den politiske strategien til Kommisjonen har som mål å lede Europa fram til suksessrik implementering av klimatiltak, slik at kontintentet kan nå målet om klimanøytralitet innen 2050 – som det første kontintentet.

Arbeidsprogrammet for 2023 forespeiler konkrete initiativ i henhold til disse overordnede prioriteringene.

Intet nytt fra østfronten
Med et nytt år, nærmer det seg også ettårsdagen for Russlands inviasjon av Ukraina.

Krigen ser ut til å dra ut, men Kommisjonen ser ikke ut til å trøtnet nevneverdig på tema som solidaritet og sikkerhet.

I arbeidsprogrammet lover Ursula von der Leyen blant annet 100 millioner euro til gjenreisning av ukrainske skoler, samt fasilitering av Ukrainas tilgang til det indre marked.

Sikkerhetsmessig skjerpes reglene for innsamling av passasjerdata. Det anslås at 1 milliard mennesker reiser innad i – eller til – Schengen hvert eneste år – og blant disse, er også kriminelle.

Med to nye forslag til forordninger som kom i midten av desember, skal yttergrensekontrollen bli bedre og livene til EUs borgere enda tryggere.

Alle mann i arbeid når Kommisjonen går i gang med nytt programår. Illustrasjon fra commission.europa.eu

Hydrogenbank, hyperloop og 30-årsjubileum
For å kick-starte det europeiske hydrogenmarkedet, vil Kommisjonen bevilge 3 milliarder euro til en europeisk hydrogenbank i 2023. Et initativ fra Kommisjonen er ventet i tredje kvartal.

I samme kvartal er det dessuten ventet et lovforslag som skal regulere markedet for hurtiggående, friksjonsfri lavutslippstransport. Hyperloop, for mange forbundet med entreprenøren Elon Musk, er en tunnelinfrastruktur som gjør det mulig å forflytte seg over store avstander på svært kort tid grunnet friksjonsfriheten som oppstår i vakuum. Denne teknologien er nå blitt høyaktuell også i Europa, med økt fokus på mulighetene også fra EUs side. Brussel, som ofte får kritikk for å ligge bak teknologien i lovgivningen, er her i førersetet – bokstavelig talt.

I 2023 er det dessuten 30 år siden det Indre Marked trådte i kraft. Kommisjonen annosnerer i sitt arbeidsprogram at de i anledning “The Single Market at 30” vil komme med en meddelelse i første kvartal, der de vil trekke fram de positive effektene av det indre marked, samt se på implementeringsgap som ennå gjenstår å tette.

Del av et større bilde
Prioriteringene til Kommisjonen er ikke tatt ut av løse luften. I tillegg til påvirkningen fra den geopolitiske situasjonen, preget av konflikt, inflasjon og energikrise, jobber Kommisjonen ut fra femårige politiske retningslinjer.

For inneværende periode (2019-2024) er det seks overordnede prioriteringer som gjelder:

En grønn giv, en digital omstilling, et rettferdig økonomisk system, et sterkere Europa i verden, promotering av europeisk levemåte og styrking av europeisk demokrati.

Du finner retningslinjene i sin helhet her.

Kommisjonens arbeidsprogram viser tematikk og timing for kommende lovforslag og hvilke eksisterende forslag de ønsker å få gjennom raskt, samt hvilke eksisterende lover de ønsker å revidere. Illustrasjon fra commission.europa.eu

Share



Author

Helga Aunemo