Én uke etter rapporten ble offentliggjort er det fremdeles usikkert om hvilke grep EU vil ta for å styrke unionens konkurranseevne.
Mario Draghi brukte sterke ord i rapporten. Han hevder at utfordringen om økte investeringer er eksistensiell. Rapporten tar til orde for en aktiv næringspolitikk med investeringer for 800 milliarder euro i året.
Alternativet?
«En langsom smerte», ifølge Draghi. Den tidligere italienske statsministeren og europeiske sentralbanksjefen ble bedt om å skrive rapporten i håp om å stake ut en ny kurs for EU. Bakgrunnen er at Kina og USA drar stadig lenger fra EU i en rekke ulike sektorer.
KI, energi, transport, legemiddel, forsvar og romfart er noen av sektorene hvor Draghi etterlyser økte investeringer i. Draghi ønsker at deler av finansieringen skal komme fra økt fellesgjeld. Hans ambisjon for et felles europeisk løft tok et skudd for baugen kun tre timer etter da den tyske finansministeren Christian Linder sa at Tyskland ikke vil gå med på økt fellesgjeld.
Andre foreslåtte investeringsgrunnlag er en felles europeisk skatt. EUs system gjør det vanskelig å gjennomføre slike felles ordninger, fordi hvert medlemsland må si seg enige i planen.
Den lenge ventede rapporten ble møtt med blandede reaksjoner. Energisektoren hyllet rapporten for dens søkelys på grønn energi, spesielt innen hydrogen, og unnlatelse av kritikk mot dagens energimarked. Samtidig ble rapporten anklaget for å være lite konkret og manglende nytenkning.
Politiske problemer
EUs politiske struktur baserer seg på felles enighet. Europeisk lovgivningsprosess er derfor til tider sakte og truet av en liten minoritet som stiller seg uenig i en rekke saker. Det er derfor sådd tvil om rapportens egentlige gjennomslagskraft i EU. Et punkt hvor Draghi kom med løsninger var langsiktige handelsavtaler. Draghi trakk frem Norge som en potensiell pålitelig og langsiktig partner. Spesielt ble også tilgangen til gass og gass-infrastruktur trukket frem som viktig middel for et selvforsynt Europa mot 2050.