— Ta da!
Det var en synlig stolt Vestager som tok til Twitter 23. april for å annonsere at det endelig var enighet om innholdet i Digital Data Act (DSA).
Margrete Vestager, som er ledende EUs kommissær for Et Europa som er klar for den digitale tidsalder, har vært en uttalt tilhenger av strammere regelverk for digitale tjenester, og har under Von der Leyen-kommisjonen, som hun er en del av, vært med å initiere både søsterforordningen, Digital Markets Act (DMA) og AI Act.
DSA, som ble foreslått av Kommisjonen i desember 2020, strammer inn reguleringen av nettbaserte plattformer, og oppdaterer med det et mer enn 20 år gammelt direktiv på området.
Likehet for loven – online som offline
Et viktig prinsipp med DSA, som ble understreket av Vestager under POLITICOs konferanse på kunstig intelligens i Brussel 21. april, er at det som er ulovlig offline, skal også være ulovlig på nett.
Mens digitaliseringen skjer i stadig raskere tempo, og plattformene popper opp, vil mange hevde at lovgivningen ikke har klart å holde tritt.
Nettgigantene har fått kritikk for ikke å være sitt ansvar bevisst hva gjelder diskriminering, “fake news” og politisk påvirkning.
Med DSA vil aktører som tilbyr digitale tjenester i EUs indre marked bli underlagt krav om selskapsgjennomgang — såkalt “due diligence”. Dette vil gjelde alle digitale tjenester som kobler kunder til varer, tjenester eller innhold.
Det vil likevel være ulike kategorier, med noen unntak for de minste aktørene.
Plattformer og søkemotorer med mer enn 45 millioner brukere, vil falle inn under kategorien “veldig store nettplattformer” og “veldig store søkemotorer”, og vil være underlagt det strengeste regelverket som framgår av forordningen.
Lanserer “digital unntakstilstand»
Et nytt fenomen lansert i DSA er muligheten for myndighetene til å erklære såkalt digital unntakstilstand. Dette er ment som et verktøy i spesielle situasjoner der spredning av falsk informasjon på nettet kan skape en reell sikkerhetsfare.
Russlands invasjon av Ukraina er et ofte bruk eksempel den siste tiden. Her har spredning av ikke-validert og direkte usanne nyheter på nett stått sentralt, blant annet gjennom såkalte “trollfabrikker“.
Et annet eksempel nært i tid, er pandemien, der digitale plattformer som Facebook og Instagram etter hvert begynte å markere covid-relatert innhold med tilleggsinformasjon og lenker til statlige, verifiserte kilder.
Dette var et ledd i å hindre falsk informasjon om vaksinering, og kom etter at plattformene hadde vært gjenstand for massiv kritikk over lengre tid.
Likevel tok det lang tid før Facebook reagerte mente mange, og det kan i ettertid se ut til at de var bevisst sin egen rolle i spredningen av misvisende informasjon på nett.
For lite, for sent?
Selv om DSA er å anse som en milepæl for EU-kommisjonen, er det også mange som mener de burde gått lenger.
Claudia Prettner i Amnestys teknologiske arm, Amnesty Tech, ønsker den nye forordningen velkommen, men mener samtidig den kunne gått lenger:
— Det er en tapt mulighet i det at DSA ikke gikk lenger og faset ut all invaderende, overvåkende markedsføringspraksis for å beskytte folks rett til privatliv, databeskyttelse og ikke-diskriminering, sier hun til amnesty.org.
Veien videre
Så fort loven blir formelt godkjent i Rådet og i Parlamentet, og den er publisert i EUs Official Journal (OJ), vil den gjelde etter 15 måneder fra publisering, eller fra 1. januar 2024.
For de større nettplattformene vil loven imidlertid gjelde enda tidligere. Aktører som Facebook og Twitter vil nemlig være bundet av regelverket allerede etter fire måneder fra publisering i OJ.