Presidenten av Frankrike, Emmanuel Macron har vært i Hamburg for å møte den tyske kansleren, Olaf Scholz. To ganger i året møtes den franske og tyske regjeringen i bilaterale samtaler for å koordinere og diskutere dem imellom. Som de største og mektigste landene i EU er dette viktige samtaler, som potensielt har store ringvirkninger for kontinentet for øvrig.
Det er ganske godt kjent at Macron og Scholz personlig ikke kommer særlig godt overens. Dog har det tysk-franske forholdet vært sterkt i mange år, selv om har vært preget av friksjon siden slutten av Angela Merkels kanslerperiode.
Diskutert energi
Under dette møtet var det viktigste temaet Europas svekkede konkurransekraft internasjonalt som følge av høye energipriser og det grønne skiftet.
Energipolitikk er et omstridt tema mellom de to landene. I EU er det enighet om at Europa skal bli verdens første klimanøytrale kontinent innen 2050. Det krever en energiomstilling vekk fra fossile energikilder og over til utslippsfrie alternativer.
Det er uenighet om hvilken rolle kjernekraft skal spille i den fremtidige energimiksen. Frankrike har stor energiproduksjon fra kjernekraft, mens Tyskland har tatt et politisk valg om å stenge ned kjernekraftindustrien. Tyskerne har lenge vært skeptiske til kjernekraft og det ble særlig forsterket i forbindelse med Fukushima-ulykken i 2011. For å demme opp for den utfasede kjernekraften har Tyskland måttet øke importen av gass fra Russland. Etter den Russiske invasjonen av Ukraina bestemte EU seg med «REPowerEU»-planen for å redusere sin avhengighet av russisk gass. Dette har skutt prisen på gass til værs.
Ønsker reform
Dagens europeiske energisystem baseres på marginalprising. Det vil si at siste og dyreste produserte kilowatt bestemmer prisen. Det betyr at gassprisen i essensen bestemmer strømprisen. Gassprisene har økt betydelig siden invasjonen av Ukraina og boikotten av Russisk gass, men produksjonskostnaden på kjernekraft har ikke økt.
Franskmennene synes det er urettferdig at deres energipriser øker. De påpeker at det var tyskernes valg å basere sin energimiks på russisk gass. Frankrike har beholdt kjernekraftproduksjon og har betydelig lavere produksjonskostnader enn strømpriser. De ønsker en reform slik at strømprisene reflekterer produksjonskostnadene. Høres kjent ut?
Kommisjonen ser også på reform
Europakommisjonen har også anerkjent at det europeiske kraftmarkedet må reformeres. Deres motivasjoner er annerledes enn de franske. Kommisjonen ønsker et system som er mer fleksibelt for uforutsette situasjoner, og der kraftpriser er forutsigbare. Det spanske formannskapet har gått i bresjen for en ordning som partene i EU kan bli enige om.
Ennå vage franske ønsker
Frankrike har ikke spesifisert helt hvordan en reform vil se ut, men hovedkravet er at man får en reform som gjør at prisen reflekterer produksjon og produksjonskostnad. Et slikt system vil være en fordel for land med høy og billig kraftproduksjon, mens det vil være en utfordring for land som Tyskland som har basert seg på energiimport og satser på å bygge et kraftsystem basert på fornybart som sol og vind.
Målet til begge nasjonene er naturligvis å finne et system som er gunstig for alle parter. Et system som sikrer lave priser og tilrettelegger en konkurransedyktig europeisk industri, samtidig som energisikkerhet er ivaretatt og utslippsmålene blir møtt Gjennomføringen av en slik reform vil være utfordrende når det gjelder å oppnå enighet, men Macron er fast bestemt på at en reform er nødvendig og har startet jakten på et kompromiss før EUs energiministere skal møtes den 17. oktober. Enn så lenge er partene skeptiske til om de vil oppnå enighet innen det.
Hva med Norge?
I Norge leverte nettopp strømprisutvalget sin rapport. Rapporten understreket at den viktigste forutsetningen for forutsigbare og lave strømpriser var kraftoverskudd for det norske markedet. Rapporten skisserer også fire scenarioer for hvordan veien videre blir. Denne rapporten vil være interessant lesning i kombinasjon med å følge kommisjonens arbeid og Macrons uttalelser.