Selv om våren er emning i Brussel, har forberedelsene til en ny vinter pågått lenge hos EU-kommisjonen. Med en lovforslagspakke til reform av strømmarkedet, ønsker de å forbedre det eksisterende markedet for strøm som har eksistert i mer enn 20 år.
Vinterens utfordringer med krig, inflasjon og tørke har satt troverdigheten på prøve og skutt prisene til værs. Samtidig har ulike støttemekanismer i form av stønad til husholdninger og næringsliv tydeliggjort forskjellene i økonomiske muskler mellom land.
Statsstøtteregelverket er strengt i det indre marked, men siden 2020 og pandemien har det vært gjort en rekke unntak. Dette har fortsatt inn i 2023, som også er trettiårsjubileet for det indre marked, og mange har pekt på at en slik praksis underminerer hele prinsippet om et indre marked.
Med denne reformen vil dette løses gjennom en krisemekanisme – som ikke kan utløses av enkelland, men av Kommisjonen selv. Denne vil være underlagt strenge krav, der prisnivået må følge en viss trend for å kunne utløses.
>50% økning i fornybarandelen
Et annet viktig mål med reformen er å øke fornybarandelen i kraftmarkedet. Mens denne i 2021 lå på 37.5%, er ambisjonen (og prediksjonen) at man skal opp på over 60% innen 2030.
For å nå dette, skal blant annet husholdninger oppfordes til å selge overskuddsstrøm fra for eksempel solceller til naboen. Man vil også opprettetoveis differeansekontakter, som sikrer utbygger en minstepris på strømmen. Dette er for å minimere risikoen i fornybarutbyging, og dermed sikre økte investeringer.
Det vil samtidig være en makspris, som gjør at en prisøkning over denne kommer det offentlige (og dermed husstandene) til gode.
Det foreslås også mer bruk av lange kontrakter for å sikre forutsigbarhet i markedet og unngå prishopp.
Sol i vinden
Med satsing på fornybart er det sol som har vist seg som fjorårets vinner, men en vekst på hele 24% i 2022. 41GW kapasitet ble installert i fjor, noes om er 50% mer enn året før.
Vind er også stadig viktigere, med 8.6% økning i 2022. Aggregert gikk vind- og solenergi for første gang forbi fossil gass i det europeiske energimarkedet.
Som en del av REPowerEU og EUs solstrategi, ønsker Kommisjonen å innføre en juridisk forpliktelse om installasjon av solceller på alle tak i nybygg, med gradvis innfasing mot 2030.
Veien videre
Begge lovforslagsendringene til Kommisjonen er merket EØS-relevant. Norge er ett av flere EØS-land som har advart Kommisjonen om å gjøre betydelige endringer i strømmarkedet nå. Tyskland, som har vært blant disse, har delvis snudd og ytret en større velvilje til å få reformen gjennom.
Land som Spania og Frankrike har på sin side ønsket seg en større reform av strømmarkedet, med stekere prisregulering. Slik reformforslaget foreligger nå, er det fortsatt den dyreste strømmen som setter prisen i markedet.
Et annet sentralt punkt for diskusjonene er atomkraften. Dette har vært et gjennomgående stridsspørsmål i mange av lovforslagene i Green Deal og Fit for 55, og vil også kunne gjøre seg gjeldene her.
I pakken fra Kommisjonen er atomkraft definert som fotnybart, sammen med vind- og vannkraft (uten reservoar), solenergi og geotermisk energi.
Kadri Simson, EUs energikommissær har gjort det klart at hun ønsker reformen vedtatt innen utgangen av året.
Konklusjonen fra EU-toppmøtet i Brussel 23.-24. mars der pakken ble diskutert, tyder på at EUs ministre har tatt opffordingen fra Simson på alvor:
─ Rådet inviterer medlovgiverne (EU-Parlamentet, red. anm.) til en hurtig behandling av alle relevante lovforslag som kan akelerere det grønne skiftet og å uten forsinkelse jobbe videre med den foreslåtte reformen av EUs interne elektrisitetsmarkedsdesign for å sikre godkjenning innen utgangen av 2023.
Du kan lese lovforslagene i sin helhet her. For en kort sammenfatning av hvilke endringer som foreslås, kan du lese Kommisjonens factsheet.