Klimakvotene skal kunne kjøpes fra land utenfor EU for å nå 2040-målene. Kvotekjøpet skal gjøre det lettere å nå EUs klimamål, men flere av unionens klimaeksperter kritiserer forslaget.
2040-målene innebærer et utslippskutt på 90 prosent av 1990-nivået. EU har lovet å bli klimanøytralt innen 2050. EU ligger også nesten helt an til å nå 2030-målene. 2040-målene er ennå ikke lovlig bindende, men Europakommisjonen vil trolig foreslå at 2040-målene gjøres rettslig bindende.
Faglig motstand
EUs egne fageksperter advarer mot å kutte i klimaambisjonene. EUs vitenskapsråd for klimaendringer (ESABCC) advarer sterkt mot å lette på ambisjonene. Forslaget om 90 prosent utslippsreduksjon er likevel mer ambisiøst enn hva mange medlemsland har ønsket.
— Et mål om innenlandsk reduksjon på 90–95 prosent innen 2040 er både oppnåelig og i Europas egen strategiske interesse. Vi må redusere vår avhengighet av fossilt brensel, og nødvendige teknologier er i stor grad tilgjengelige, sa professor og nestleder i ESABCC, Jette Bredahl Jacobsen.
Tysk makt
Den tyske regjeringen gikk med på å støtte Europakommisjonens mål om utslippsreduksjon på 90 prosent, men da med tillatelse til klimakvoter. Det var under regjeringsforhandlingene mellom kristendemokratene (CDU/CSU) og sosialdemokratene (SPD) at det ble bestemt at reglene for kjøp av klimakvoter skulle mykes opp.
SPD var skeptisk til bruken av klimakvoter, men de kastet inn håndkleet etter samtaler med Wopke Hoekstra, EUs kommisær for klima, nullutslipp og grønn vekst.
— Samtalene tok sted, og de hadde stor innflytelse, sa den ledende europaparlamentarikeren fra EPP, Peter Liese, til POLITICO.
Tyskland er tilbake på Brussel-arenaen etter et langt opphold under den tyske valgkampen i høst og vinter.
→Dette er klimakvotene
Klimakvoteordningen tillater at et land kan betale for klimakutt i andre land, og dermed telle klimakuttene som sine egne.
Klimakvotetilhengere hevder kvotene er den mest kostnadseffektive metoden for å kutte i klimagassutslipp. Det hevdes også at dette kan hjelpe fattigere land å håndtere klimaendringene.
Klimakvotekritikere hevder at flytting av nasjonale klimainvesteringer underminerer klimaintegriteten. En ESABCC-rapport hevder også at kun 16 prosent av dagens klimakvoter har levert reelle kutt.
Klimakvoter er en viktig del av Norges klimainnsats. Regjeringen inngikk flere avtaler om kjøp av klimakvoter med Jordan, Benin, Senegal og Zambia i november 2024. Regjeringen hadde per november 2024 satt av 8,2 milliarder til kjøp av klimakvoter for å nå Norges 2030-målene.
Klimakutt og økonomisk sikkerhet
Det er mange kritiske stemmer mot EUs ambisiøse klimamål. Den nylig valgte, nasjonalkonservative, polske presidenten har kritisert EUs klimapolitikk og kalt den «øko-galskap».
EUs klimapolitikk er svært polarisert innad i EU. Europas fallende konkurransekraft, Covid-19 og krigen i Ukraina har ført til krevende prioriteringer. Det er harde konfliktlinjer innad i EU og Europakommisjonen.
Flere av de grønne og sosialistiske partiene i frykter at klima- og miljøpolitikken havner i skyggen i møte med kampen for forenklinger og økt konkurransekraft.