«For å øke den europeiske forsvarsindustriens beredskap, må medlemsstatene investere mer, bedre, sammen og europeisk,» skriver Europakommisjonen i en pressemelding, den 5 mars 2024.
Det kommer etter at EU lanserte sin første strategi for forsvar, noensinne.
Strategien består av flere kulepunkter, hvor hovedessensen er følgende:
- Kapasiteten og pengebruken må opp.
- Europeisk forsvarsindustri må styrkes (større grad av selvforsyning)
- Medlemslandene skal handle forsvarsmateriell sammen (fellesanskaffelser)
– Med tilbakekomsten av fullskalakrig på kontinentet, kan ikke Europa vente lenger med å styrke den europeiske forsvarsindustriens kapasitet til å produsere mer og raskere, sa kommissæren for det indre marked i EU, Thierry Breton.
Samlet satsning – mer selvforsyning
Noen av de påfølgende målene med dette er at EU skal få på plass et felles nettverk av cyberforsvarsmekanismer, samt integrerte europeiske luft- og missilforsvarssystemer.
– Forsvarsutgiftene våre brukes på altfor mange ulike våpensystemer», sier Margrethe Vestager.
Når det kommer styrkingen av Europeisk forsvarsindustri, heter det i rapporten at Europeiske selskaper skal få støtten som trengs for å kunne konkurrere med amerikanske aktører.
EU har et ønske om større grad av selvforsyning. Ambisjonen er at minst 40 prosent av EU-landenes framtidige våpenkjøp skal være felles, og at 50 prosent skal kjøpes fra europeiske våpenprodusenter.
EU går inn med penger
Derfor legges det nå frem 1.5 milliarder euro for å gi medlemslandene et «push» for å handle sammen fra europeiske våpenleverandører, og for å motivere industrien til å øke kapasiteten.
– Etter flere tiår med underfinansiering må vi investere mer i forsvar, men vi må gjøre det bedre og sammen, sa Josep Borrell, EUs øverste diplomat, under tirsdagens kunngjøring.
Vestager erkjenner at beløpet på om lag 17 milliarder kroner ikke er veldig stort.
– Dette må ses på som en bonus, et insitament, sier hun.
Måten EU og Europa tenker forsvar på, skal snus på hodet. Medlemslandene må jobbe mye tettere sammen, er talen fra EU.
Forsvarspolitikk er ikke lenger kun nasjonalpolitikk, eller bare forbeholdt NATO. Nå er EU også på ballen.
Respons på krigen i Ukraina
Det er ikke til å skyve under en stol at strategien er en respons på Russlands invasjon av Ukraina.
Som Politico’s skribenter skrev tidligere denne uka:
“It took a bloody Russian invasion to get the European Union to start thinking seriously about defense”.
Dermed er det heller ikke uforventet at Ukraina er en sentral del av EUs nye strategi.
– Vi må øke vår militære støtte til Ukraina, herunder ved å støtte deres forsvarsindustri, sa Josep Borrel.
Og det er ikke bare tomprat fra Europakommisjonens side. I strategien kommer det tydelig frem at Ukraina blir en viktig partner
I strategien poengterer kommisjonen at Ukraina vil bli behandlet på tilnærmet lik linje med medlemsland, med mulighet til å delta i EU-fellesanskaffelser, der ukrainske selskaper er kvalifisert for finansiering.
– Ukraina og ukrainske selskaper vil kunne dra nytte av støtten fra denne strategien på lik linje med andre Europeiske bedrifter, sa Breton, kommisær for det indre marked.
Hva vil strategien ha å si for Norge?
Men hva med Norge?
Forsvar har frem til nå vært et nasjonalt anliggende, hvor EU i høyeste grad har latt være å blande seg i medlemslandenes politikk.
Det samme gjelder for EØS-avtalen, hvor forsvar har spilt en særdeles liten rolle.
Det skal sies at Norge har vært med i European Defence Fund fra 2021, et finansieringsprogram for forskning og utvikling av våpen.
Norge har også bidratt med 400 millioner kroner til European Peace Facility som har kjøpt inn våpen til Ukraina. Men et mer helhetlig og omfattende forsvarspolitisk samarbeid med EU gjennom EØS-avtalen har vi aldri sett.
Derfor blir det nå svært spennende å følge med på hvordan et slikt samarbeid vil bli seende ut.
Blir vi med, eller faller vi utenom?
«Strategien er først og fremst rettet mot forsvarsindustrien i EUs medlemsstater. Men også norsk forsvarsindustri kan nyte godt av EUs nye satsing dersom Norge velger å gå med», skriver NTB i en pressemelding.
– Som EØS-medlem kan Norge delta i programmet på lik linje med EU-land sa en tjenesteperson i EU til NTB.
Da blir det store spørsmålet; hva ønsker politikerne? Er det ønske om full deltagelse eller ei?
Rammeavtale med EU – fordel eller ulempe?
Noe som har blitt nevnt som et alternativ til full deltagelse er en ekstern rammeavtale.
Flertallet av Forsvarskommisjonen mener regjeringen bør inngå en rammeavtale med EU om utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk.
Det har både fordeler og ulemper.
– Fordelene med en rammeavtale er at vi kan få et mer dynamisk forhold også til dette politikkområdet slik at vi slipper å måtte forhandle om nye delavtaler hver gang EU vedtar nye initiativer på det sikkerhetspolitiske området, sa EU-forsker i NUPI, Pernille Rieker til Alltinget i mai i fjor.
Ulempen er at en del politikk vil kunne falle utenom rammeavtalen.
– Det vil derfor være områder som vil falle utenfor både EØS avtalens område og det som vil kunne inkluderes i en sikkerhetspolitisk rammeavtale. Kun medlemskap vil løse den utfordringen og ettersom det ennå ikke er på agendaen så vil en slik rammeavtale være bedre enn ingenting, sa Rieker.
Et annet spørsmål er hvorvidt EU ønsker nok en rammeavtale.
Valget i USA
Valget i USA vil også ha mye å si or hvordan Norge angriper problemstillingen. Blir det en Trump-vol.2 som trekker seg lenger bort fra NATO og Europa, så skal man ikke se bort i fra at Norge ser et større behov for Europeisk forsvarssamarbeid.
Svaret fra EU forblir det samme, uansett valgresultat i USA.
– Uansett valgdynamikken i USA må vi ta mer ansvar for vår egen sikkerhet, mener Vestager.
Hva skjer videre på EU-siden?
Strategien må ikke behandles, men forslaget om European Defence Industry Programme (EDIP) må behandles av de ulike EU-institusjonene. Målsetningen er å nå enighet tidlig i 2025, etter EU-valget.