Avtalen dekker et kombinert marked på 730 millioner mennesker. Dens formål er å senke tariffer, gi enklere markedsadgang og innføre enkelte klimatiltak i Mercosur-fellesskapet. Avtalen skiller seg ut i en tid hvor den proteksjonistiske vinden kjøler ned verdensmarkedet.
Ursula von der Leyen hevdet derfor at avtalen er «ikke bare en økonomisk avtale, men også politisk nødvendig». Tyskland og Spania har presset hardt for at avtalen skal komme i havn før Kinas innflytelse i Sør-Amerika blir for stor.
Tyskland og Spania blir avtalens største «vinnere». Tyskland alene eksporterer varer for 15,4 milliarder euro til Mercosur-fellesskapet. Neste land på listen er Frankrike med 8,6 milliarder euro.
Tysk industri i form av biler, maskineri, og kjemiske produkter vil tjene stort på avtalen takket være tariffendringer.
Nytt bondeopprør?
Likevel er det varslet stor motstand mot avtalen. Nok en gang er det europeiske bønder som opplever å bli presset. Landbruksnæringen er Mercosur-fellesskapets viktigste eksportnæring. Mercosurs-fellesskapets bønder har færre reguleringer og lavere miljøkrav enn europeiske bønder.
EUs økning i importkvoter, kombinert med lavere tariffer og kutt i reguleringer av import, vil derfor true europeiske bønders konkurranseevne slik systemet og avtalen er satt opp i dag.
Sterke jordbruksland som Frankrike og Polen har derfor allerede gått ut og sagt at de ikke kan støtte avtalen slik den er nå. Foreløpig har ikke Frankrike og Polen mulighet til å stoppe avtalen på egenhånd.
Polen har fridd til Italia i et håp om at Italias statsminister, Giorgia Meloni, kan være med på å blokkere avtalen. Italia har ikke varslet at de er imot avtalen, men kilder nær Meloni hevder overfor nyhetsnettstedet Euractiv at Italia ønsker å innføre sterke beskyttelse av europeiske bønder i avtalen.
Påvirkning for Norge
Norge både importerer og eksporterer mye fra Mercosur-fellesskapet. Totalt importerer vi varer for en verdi av 22,2 milliarder kroner. Eksporten er på 9,2 milliarder.
Norge, sammen med de andre EFTA-landene, Sveits, Island, og Liechtenstein, har hatt en samarbeidserklæring siden 2000. Norge og EFTA har vært i forhandlinger med Mercosur-fellesskapet siden 2017. Det ble enighet om et utkast i 2019.
Utkastet til avtalen omhandler alt fra lavere toll på olje og gass, sjømat, platina, og kjøtt, til en rekke forenklinger av regulering av foretak innad avtalelandene.
EFTA-landene diskuterte viktigheten av en avtale med Mercosur-fellesskapet i deres møte 26 november 2024. EFTAs parlamentarikerkomité og EFTAs konsultative komité uttrykte stor interesse for tettere samarbeid mellom EFTA-landene og Mercosur.
Norges næringsminister, Cecilie Myrseth har også uttalt at: «Norge ønsker å styrke handelssamarbeidet med Mercosur-landene gjennom en handelsavtale,» og videre: «Vi har en ambisjon om å avslutte forhandlingene så raskt som mulig.»
Dersom EUs avtale med Mercosur-fellesskapet går gjennom står trolig EFTA-landene klare til å raskt inngå en lignende avtale raskt.