Torsdag og fredag denne uken møtes EUs stats- og regjeringssjefer til høstens første EU-toppmøte i Brussel.
Ledere fra hele Europa samles denne uken i Brussel for et toppmøte med Det europeiske råd. Her skal de diskutere noen av de mest pressende sakene for Europas fremtid. Hovedtemaene er migrasjons- og returpolitikk, humanitær krise i Gaza og Russlands krig mot Ukraina.
Migrasjon – et brennende tema
Migrasjon og deportasjon er en av de mest omdiskuterte sakene blant topplederne. Mange utrykker frustrasjon rundt utfordringer knyttet til flyktningstrømmen. Det er spesielt fokus på samarbeid mellom EU og utviklingsland for å kunne overføre flyktninger og migranter dit, med målet om å lette trykket på nasjonale asylsystemer. Noe Italia allerede er i gang med. Topplederne er også opptatt av effektivisering av deportering. EU ser på måter å sikre en mer effektiv retur av migranter uten lovlig opphold. Tidligere i uken skrev Ursula von der Leyen et brev til EU landene, hvor hun etablerer at 20% av de som får avslag på asylsøknaden faktisk returnerer. Hun poengterer at dette må fikses via nye politiske rammeverk. EU er allerede i gang med utformingen av en ny Europeisk migrasjonspakt som skal tre i kraft i 2026. Hvordan dette påvirker Norge kan du lese her. Under diskusjonene har både den danske og den svenske statsministeren utrykt sine ønsker om strammere migrasjonspolitikk.
Ukraina – hva er neste steg?
EU-lederne diskuterer også denne uken hvordan de kan støtte Ukraina i arbeidet for en varig løsning på krigen. Det er fortsatt spørsmål om hvordan EU kan bidra på en måte som både sikrer Ukrainas suverenitet og oppfyller internasjonale forpliktelser. Ukrainas president Zelensky er også i Brussel denne uken og skal presentere sine planer fremover i krigen mot Russland. Det er flere av topplederne som utrykker sin støtte til Ukraina. Den litauiske presidenten, Gitanas Nausėda, kritiserte spesielt Ungarns statsminister Viktor Orbáns. Han har nemlig gitt veto mot økt europeisk bistand til Ukraina. Nausėda advarte om at uten en samlet innsats for å støtte demokratiet, kan “autokratiske krefter vinne frem“. I tillegg skapte Slovakias statsminister Robert Fico overskrifter da han, før avreisen til Brussel, uttalte at krigen i Ukraina snart vil ta slutt.
Humanitær krise i Midtøsten
Irlands statsminister ønsker endringer i EUs forhold til Israel, på grunnlag av humanitære kriser i Libanon og Gaza som følge av Israels kontinuerlige angrep. Han understreker at medlemslandene burde revidere EU og Israels assosiasjonsavtale. Gjennom EFTA har Norge også en Free Trade Agreement med Israel. EU har tidligere stått sammen i fordømmelse av Israels angrep og har tidligere denne måneden økt bistanden til Libanon med 30 millioner euro til humanitær assistanse.
Hva med Norge?
De politiske utfordringene topplederne tar for seg er også relevante i Norge, ettersom globale sikkerhetsutfordringer ofte får innvirkning på lokale prioriteringer innenfor energisikkerhet, internasjonalt samarbeid og humanitære spørsmål. Krig og humanitære kriser fører til store flykningsbølger. Migrasjonspolitikken har ikke bare betydning for europeisk politikk, men får også ringvirkninger for lokale myndigheter og tjenester. Samtidig er internasjonalt samarbeid om migrasjon og asyl essensielt for å sikre en bærekraftig fremtid for både Europa og Norge.
Hva ble de enig om?
Når politikere møtes fra mange ulike land er det ikke alltid like lett å bli enig om saker. Likevel har rådet kommet med noen konklusjoner:
Ukraina: EU støtter fortsatt Ukraina i krigen mot Russland, med fokus på humanitær hjelp og energisikkerhet.
Midtøsten: Bekymring over den eskalerende volden, særlig mellom Israel og Hamas, og krav om humanitær støtte.
Migrasjon: Oppfordring til raskere hjemsendelse av ulovlige migranter, mens man støtter regulert innvandring av kvalifisert arbeidskraft.
Konkurranse: Fokus på å fremme digitalisering og grønn omstilling for å styrke Europas konkurranseevne
Full liste av møtets konklusjoner finner du her.