Postsektoren har gjennomgått store forandringer på grunn av digitalisering og e-handel. Sist postdirektivet ble revidert var i 2008. Grunnet de store forandringene vurderer Kommisjonen om det igjen er behov for å revidere direktivet. EØS EFTA landene har i et felles innspill støttet behovet for en evaluering, der de legger vekt på fleksibilitet.
EUs postdirektiv fra 2008
Kommisjonen vurderer om det er behov for å evaluere EUs postdirektiv. Siden direktivet ble oppdatert har postsystemet endret seg drastisk, med digitalisering og netthandel.
EUs tredje postdirektiv ble vedtatt i 2008. Direktivet etablerer et minimumsnivå av universelle tjenester for alle såkalte leveringspliktige tjenester. Det ble gjennomført i norsk nett, ved en ny postlov i 2015. På grunn av forsinkelser på Island ble direktivet først innlemmet i EØS-avtalen i september 2020. Den største endringen for Norge var opphevelsen av Postens monopol på brevsendinger under 50 gram. Endringen førte til full liberalisering av det norske postmarkedet.
Kommisjonen vil revidere postdirektivet
Kommisjonen gjennomførte sist høst en høring om evalueringen av postdirektivet, med svarfrist 9. november 2020. Formålet med høringen var å få synspunkter på om direktivet har oppfylt målsetningene og om det fortsatt er relevant.
EØS EFTA-landene har gitt felles innspill
EØS EFTA-landene, Norge, Island og Liechtenstein, sendte et felles innspill til Kommisjonens høring der de støtter behovet for en evaluering, grunnet de store endringene innen markedet for posttjenester. Det sendes færre brev som gjør det ulønnsomt å drive brevpost, mens e-handel og pakkepost fortsetter å øke. Utviklingen er preget av nye leveringsmetoder og kanaler. Ifølge innspillet til EØS EFTA-landene er disse endringene i postmarkedet forårsaket av digitalisering og netthandel, og det skaper en komplisert reguleringssituasjon, og viser et klart behov for fleksibilitet i reguleringsresponsen.
De legger vekt på at ny lovgivning må være fleksibel og at det må sikres en felles forståelse av rekkevidden til direktivet. Behovet for fleksibilitet fremheves spesielt for plikten til å levere posttjenester av tilfredsstillende kvalitet for brukerne (universelle tjenester). De fremhever:
- Omdelingsfrekvens: Den bør tilpasse seg den endrede etterspørselen etter posttjenester, basert på bl.a. forbrukernes behov og geografiske kostnader.
- Sårbare grupper: Følgende grupper med spesielle brukerbehov fremheves: personer som bor i landlige og avsidesliggende områder, eldre, personer med nedsatt funksjonsevne, personer med lave digitale ferdigheter og personer uten internett.
- Nasjonale tilpasninger: Landene bør ha nødvendig fleksibilitet uten at de skal gå ut over en bærekraftig universell tjeneste. Det er store forskjeller mellom medlemslandene og dette bør gjenspeiles i graden av harmoniseringen.
Veien videre
Det er forventet at Kommisjonen vil legge frem evalueringsrapporten i midten av 2021, der Kommisjonen også vil se på behovet for nye politiske mål.