Hvert år oppnevnes et tematisk område som skal gjennomsyre Kommisjonens initiativer og arrangement. I 2023 er dette «skills» eller kompetanse og ferdigheter; 2023 skal nemlig bli European Year of Skills.
Fra sør til nord i Europa ropes det etter arbeidskraft
Mangel på arbeidskraft er en felles europeisk utfordring. 1/3 arbeidstakere i Europa mangler grunnleggende digitale ferdigheter. 3/4 av bedrifter i EU rapporterer om vanskeligheter med å finne arbeidstakere med nødvendig kompetanse, og 37% av voksne gjennomfører opplæring på regelmessig basis, ifølge EU-kommisjonens tall
Kommisjonen har også gitt uttrykk for at mangel på kompetanse og arbeidskraft i økende grad er en utfordring i gjennomføringen av den grønne og digitale omstillingen.
Ny drivkraft til livslang læring
I 2023 gir dermed kommisjonen kompetanse et ekstra løft. Søkelyset vil være på effektiv investering i opplæring og kompetanseheving, og samarbeid med næringslivet. Det er også satt et mål å tiltrekke seg arbeidskraft fra utenfor EU som har de «rette» ferdighetene, fra spesielt helsesektoren og IT-sektoren.
EU Blue Card-direktivet har tredd i kraft, som har som mål å tiltrekke høyt kvalifiserte talenter fra tredjeland inn i det europeiske arbeidsmarkedet. Kommisjonen fortsetter også å rulle ut en EU-talentpool for å matche arbeidskraft i 3. land med europeiske behov.
Hvilke muligheter gir kompetanseåret?
Kommisjonen legger ikke frem noen nye initiativer som en del European Year og Skills, men fremhever flere eksisterende EU-initiativer som skal støtte kompetanseheving. Både EUs nye innovasjonsagenda og The European Skills Agenda blir nevnt som mulige verktøy som kan bygges videre på. Pact for skills og deltakelse i EU-prosjekt er gode muligheter for å øke vår kompetanse.
Kompetansepakten
Pact for Skills, eller kompetansepakten, er et flaggskipinitiativ under European skills agenda. Partnerskapet skal legge til rette for samarbeid for å oppnå felles mål for kompetanseheving, med et premiss om at næringslivet selv vet vest hvilken kompetanse som trengs. Det antas at satsningen vil skape 6 millioner læringsmuligheter.
November i år kunne pakten feire at mer enn 1000 organisasjoner har meldt seg inn og at 12 kompetansepartnerskap er opprettet.
Gode samarbeidsarenaer for deltakere i kompetansepakten
I nettverkshuben kan medlemmer finne partnere og relevante EU-verktøy. De kan også promotere sine aktiviteter. Kunnskapshuben organiserer webinarer, seminarer og peer learning-aktiviteter for medlemmer. Den gir også oppdateringer om EUs retningslinjer og instrumenter, i tillegg til informasjon om prosjekter, verktøy og beste praksis.
I veiledningshuben kan medlemmene finne informasjon om EU og nasjonale finansieringsmuligheter, og veiledning for samarbeid med nasjonale og regionale myndigheter
Kompetanseheving ved å delta i EU-prosjekt
Rammeprogrammene gir store muligheter for å øke vår kompetanse på grønn omstilling, digitalisering og en rekke andre områder. Ved å delta i et EU-prosjekt kan man samarbeide med dem som er best på feltet i Europa, og sitte igjen med kompetanse som er «best i klassen» etter endt prosjekt.
I Horisont Europa alene ligger det 955 mrd. kr som vi Rogaland kan forsyne oss av på lik linje med resten av Europa. For norske aktører kan det også være verdt å merke seg at Erasmus+, Digital Europe og InvestEU blir nevnt som aktuelle verktøy når vi går inn i kompetanseåret.
Kommisjonens ansatte tatt på senga
I sin State of the Union-tale kunngjorde EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, det kommende året 2023 som «the European Year of Skills». Ryktene sier at et fåtall i Europakommisjonen var forberedt på lanseringen. Derfor forventes det at arrangement og lanseringen av nye initiativ vi bli lagt til slutten av året