15 December 2022

Europeisk kompetanseløft: 2023 blir «European Year of Skills»

Hvert år oppnevnes et tematisk område som skal gjennomsyre Kommisjonens initiativer og arrangement. I 2023 er dette «skills» eller kompetanse og ferdigheter; 2023 skal nemlig bli European Year of Skills.

Fra sør til nord i Europa ropes det etter arbeidskraft

Mangel på arbeidskraft er en felles europeisk utfordring. 1/3 arbeidstakere i Europa mangler grunnleggende digitale ferdigheter. 3/4 av bedrifter i EU rapporterer om vanskeligheter med å finne arbeidstakere med nødvendig kompetanse, og 37% av voksne gjennomfører opplæring på regelmessig basis, ifølge EU-kommisjonens tall

Kommisjonen har også gitt uttrykk for at mangel på kompetanse og arbeidskraft i økende grad er en utfordring i gjennomføringen av den grønne og digitale omstillingen.  

Ny drivkraft til livslang læring

I 2023 gir dermed kommisjonen kompetanse et ekstra løft. Søkelyset vil være på effektiv investering i opplæring og kompetanseheving, og samarbeid med næringslivet. Det er også satt et mål å tiltrekke seg arbeidskraft fra utenfor EU som har de «rette» ferdighetene, fra spesielt helsesektoren og IT-sektoren.

EU Blue Card-direktivet har tredd i kraft, som har som mål å tiltrekke høyt kvalifiserte talenter fra tredjeland inn i det europeiske arbeidsmarkedet. Kommisjonen fortsetter også å rulle ut en EU-talentpool for å matche arbeidskraft i 3. land med europeiske behov.

Hvilke muligheter gir kompetanseåret?

Kommisjonen legger ikke frem noen nye initiativer som en del European Year og Skills, men fremhever flere eksisterende EU-initiativer som skal støtte kompetanseheving. Både EUs nye innovasjonsagenda og The European Skills Agenda blir nevnt som mulige verktøy som kan bygges videre på. Pact for skills og deltakelse i EU-prosjekt er gode muligheter for å øke vår kompetanse.

Kompetansepakten

Pact for Skills, eller kompetansepakten, er et flaggskipinitiativ under European skills agenda. Partnerskapet skal legge til rette for samarbeid for å oppnå felles mål for kompetanseheving, med et premiss om at næringslivet selv vet vest hvilken kompetanse som trengs.  Det antas at satsningen vil skape 6 millioner læringsmuligheter.

November i år kunne pakten feire at mer enn 1000 organisasjoner har meldt seg inn og at 12 kompetansepartnerskap er opprettet.

Gode samarbeidsarenaer for deltakere i kompetansepakten

I nettverkshuben kan medlemmer finne partnere og relevante EU-verktøy. De kan også promotere sine aktiviteter. Kunnskapshuben organiserer webinarer, seminarer og peer learning-aktiviteter for medlemmer. Den gir også oppdateringer om EUs retningslinjer og instrumenter, i tillegg til informasjon om prosjekter, verktøy og beste praksis.

I veiledningshuben kan medlemmene finne informasjon om EU og nasjonale finansieringsmuligheter, og veiledning for samarbeid med nasjonale og regionale myndigheter

Kompetanseheving ved å delta i EU-prosjekt

Bilde: NRK. Et eksempel er TRAM-prosjektet, som ga oss verden første helelektriske hurtigbåt her i Rogaland

Rammeprogrammene gir store muligheter for å øke vår kompetanse på grønn omstilling, digitalisering og en rekke andre områder. Ved å delta i et EU-prosjekt kan man samarbeide med dem som er best på feltet i Europa, og sitte igjen med kompetanse som er «best i klassen» etter endt prosjekt.

 I Horisont Europa alene ligger det 955 mrd. kr som vi Rogaland kan forsyne oss av på lik linje med resten av Europa. For norske aktører kan det også være verdt å merke seg at Erasmus+, Digital Europe og InvestEU blir nevnt som aktuelle verktøy når vi går inn i kompetanseåret.

Kommisjonens ansatte tatt på senga

I sin State of the Union-tale kunngjorde EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, det kommende året 2023 som «the European Year of Skills».  Ryktene sier at et fåtall i Europakommisjonen var forberedt på lanseringen.  Derfor forventes det at arrangement og lanseringen av nye initiativ vi bli lagt til slutten av året

Lær mer om ferdighetsåret her

Share



Author

Malin Henden