Karbonnøytralitet, ikke karbonfritt
EU har som mål å være det første karbonnøytrale kontinentet i verden. De håper å oppnå dette blant annet gjennom elektrifisering, energieffektivisering og optimistisk omlegging av energisystemer.
Likevel framhever EU at det ikke vil være mulig å ha et helt utslippsfritt samfunn i 2050. I noen sektorer eksisterer muligheten for utslippsfri drift bare i teorien, eller så ligger teknologien så langt fram i tid at man regner det som svært usannsynlig at man klarer å få skalert opp utslippsfri teknologi fort nok.
Kommisjonen nødvendigheten for olje som råstoff til f.eks petrokjemikalier og innen transportsektoren, blant annet til store fartøy som containerskip. I tillegg snakkes det om at gass vil være viktig for sikker og stabil energitilgang, særlig for industrien og for å generere varme på kalde, vindstille vinterdager.
Med andre ord vil det fortsatt være noen gjenværende utslipp, selv om EU går offensivt til verks på utslipskutt. Derfor vil karbonfangst, utnyttelse og lagring være et alternativ for å demme opp for de utslippene som er nødvendige, men vanskelig å fjerne. EU kaller disse «hard to abate sectors».
Karbonfangst for siste rest
Karbonfangst, utnyttelse og lagring (CCUS) går ut på å samle CO2 og deretter benytte karbon eller å lagre det. For Norge vil det være aktuelt å lagre karbon i Nordsjøen. Den norske kapasiteten til utvikling av CCUS, samt vår tidlige posisjonering i bransjen, gjør at Norge er sett på som en særskilt strategisk partner i dette arbeidet.
EU sitt mål er at 92% av utslippene skal kuttes innen 2050 sammenlignet med nivået i 1990. Det gjør at CCUS-kapasiteten bør være rundt 8% av 1990 utslippsnivå for å kunne oppnå klimanøytralitet. Det vil si en årlig kapasitet på rundt 450 tonn.
CCUS Kommunikasjon
Denne uken utga Kommisjonen sin strategi for hvordan de ønsker at å fostre utvikling i CCUS-teknologi, og hvordan de ønsker at denne teknologien skal bidra i deres klimamål gjennom etableringen av et indre marked for karbonfangst.
Der kommer det blant annet fram at de starter arbeidet på en lovpakke på transport og lagring av CO2. De vil også gjøre nøyere vurderinger av mengdene CO2 som vil bli nødvendig å fjerne,
Strategien er todelt og ser både på hva som må gjøres for å lage gode regulatoriske rammeverk, og hvordan man kan tilrettelegge for utvikling av et fruktbart forretningsmiljø og bygge CCUS verdikjeder.
På lovgivningssiden åpner Kommisjonen for å legge grunnlaget for en CCUS lovpakke på transport og lagring av CO2. De forteller også at det vil gjøres enda nøyere beregninger for hva som blir nødvendig kapasitet for CCUS, samt hvordan man skal medregne dette inn i karbonmarkedsordningen ETS.
For å tilrettelegge for investeringer og for å skape et attraktivt CCUS-marked, baserer Kommisjonen sin strategi på tre pilarer. Først og fremst skal Kommisjonen se på muligheten for å søtte CCUS-prosjekter gjennom EUs Innovasjonsfond.
Deretter åpnes det på forskningssiden opp for at flere forskningsmidler skal gå til å utvikle teknologien, gjennom dagens virkemidler som for eksempel rammeprogrammet Horisont Europa.
Til slutt påpeker Kommisjonen viktigheten av internasjonalt samarbeid på feltet. Særlig på områder som CO2-rapportering og harmonisering av regelverk innenfor feltet. Her vil Norge antakeligvis være en viktig partner i årene som kommer.