27 April 2021

EUs bærekraftige finanspolitikk og taksonomi: April 2021-pakken

Europakommisjonen vedtok 21. april 2021 en ambisiøs og omfattende tiltakspakke for å gjøre EUs finanssektor mer bærekraftig. Det har vært stor spenning knyttet opp til Kommisjonens fremleggelse av de tekniske kriteriene for to av de seks miljømålene i EUs taksonomi. Hele 13 sektorer er inkludert, og reglene for bærekraftig finans kan bli viktige konkurranseparametere for norske aktører.

Foto: Europakommisjonen

EUs bærekraftig finanspolitikk
De siste årene har EU tatt store skritt mot å bygge et bærekraftig finanssystem som kan bidra til EUs omstilling mot et klimanøytralt Europa innen 2050. Bærekraftig finans handler om å rette investeringene mot bærekraftige teknologier og bedrifter, og det er behov for store offentlige og private investeringer for å gjøre det finansielle systemet bærekraftig, og for å sikre et klimanøytralt Europa innen 2050.

EUs taksonomi regulering definerer en aktivitet for å være bærekraftig dersom aktiviteten bidrar til å oppnå et eller flere av EUs miljømål. Det er også et krav om at aktiviteten ikke kan skade noen av de andre miljømålene. Nedenfor er miljømålene listet:

  1. Å stanse klimaendringer
  2. Å sikre klimatilpasning
  3. Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og marine ressurser
  4. Omstilling til en sirkulærøkonomi, avfallsforebygging og gjenvinning
  5. Forebygging og kontroll av forurensing
  6. Beskyttelse av sunne økosystemer

Taksonomien er et robust og vitenskapelig basert verktøy for selskaper og investorer. Taksonomien tar sikte på å gi næringslivet og selskaper en felles forståelse av grønne økonomiske aktiviteter, der klassifiseringssystemet kan bidra til å unngå grønnvasking. Taksonomien er en viktig del av European Green Deal.

Implementering av handlingsplanen for bærekraftig finans fra 2018
I mars 2018 ble handlingsplanen for bærekraftig finans publisert. Handlingsplanen formet en omfattende strategi for å knytte økonomi tydeligere sammen med bærekraft. I hovedtrekk er dette de viktigste utviklingene til nå:

  • Juli 2020: The Taxonomy Regulation – skaper verdens første “grønne liste”, et klassifiseringssystem for bærekraftige økonomiske aktiviteter.
  • Desember 2020: The Climate Benchmarks Regulation – øker åpenhet rundt bærekraft-informasjon, som gjør sammenligning av forskjellige finansielle produkter enklere.
  • Mars 2021: The Sustainable Finance Disclosure Regulation (SFDR) – tar sikte på å utløse endringer i atferdsmønstre i finanssektoren, motvirke grønnvasking og fremme ansvarlige og bærekraftige investeringer.

April 2021: April 2021-pakken
Den nye milepælen, som ble publisert 21. april 2021, kalles April 2021-pakken. Det er den endelige utgaven av terskelkravene for miljømål 1 og 2, å stanse klimaendringene og å sikre klimatilpasning. Tiltakspakken er omfattende, og består av tre deler: EUs delegerte rettsakt om EUs klimaklassifiseringssystem (taksonomi), et forslag til direktiv om virksomheters bærekraftighetsrapportering og seks endrede delegerte lover.

Foto: Europakommisjonen

April 2021-pakkens tre deler innebærer følgende:

  • EUs delegerte rettsakt om EUs klimaklassifiseringssystem (taksonomi) har som mål å støtte bærekraftige investeringer ved å gjøre det tydeligere hvilke økonomiske aktiviteter som mest bidrar til å oppfylle EUs miljømål, samt klassifisere hvilke aktiviteter som best bidrar til å redusere og tilpasse seg effekten av klimaendringene. Kommisjonen nådde 21. april politisk enighet om teksten. Den delegerte loven vil formelt bli vedtatt i mai.
  • Forslaget om et direktiv om virksomheters bærekraftighetsrapportering tar sikte på å forbedre flyten av informasjon om bærekraft i bedriftsverden. Det vil gjøre bedrifters bærekraftsrapportering mer konsistent, slik at finansforetak, investorer og en bredere offentlighet kan bruke sammenlignbar og pålitelig informasjon om bærekraft.
  • Seks delegerte endringsrettsakter vil sikre at finansforetak, som rådgivere, kapitalforvaltere eller forsikringsselskaper, inkluderer bærekraft i sine prosedyrer og i investeringsråd til kunder. Dette skal også styrke EUs innsats mot grønnvasking.

Dekker 13 sektorer
Mange av spenningene til Kommisjonens lansering av April 2021-pakken har vært knyttet til hvilke sektorer, og energityper, som blir inkludert i taksonomien.

Forslaget som er lagt frem dekker 13 sektorer, inkludert fornybar energi, transport, skogbruk, produksjon, bygninger, forsikring, og kunst, som til sammen står for nesten 80% av EUs klimagassutslipp. Flere sektorer skal legges til på et senere tidspunkt. Taksonomien består nå av 88 økonomiske aktiviteter som har fått målbare kriterier.

For energisektoren definerer taksonomien to viktige terskler:

  • Lav terskel er satt til teknologier med en energiproduksjon på 100gCO2/kWh. Energiproduksjonsteknologier under denne terskelen vil generelt bli ansett som “bærekraftige”. Dette ekskluderer kull og gass fra å bli merket som “grønt”, selv om de er utstyrt med karbonfangst- og lagringsteknologi.
  • Høy terskel er satt til 270gCO2/kWh, og energiproduksjonsteknologier over dette vil anses å gjøre “betydelig skade” på miljøet, og vil dermed ikke bli betraktet som “bærekraftige”.

De mest kontroversielle aspektene ved taksonomien, gass og kjernekraft, ble utelatt av April 2021-pakken, og vil bli behandlet separat. Flere medlemsland og medlemmer i Europaparlamentet har truet med å legge ned veto mot et tidligere utkast, fordi det ikke anså gass som et overgangsdrivstoff. Beslutningen om å inkludere gass og kjernekraft kan bli presentert i juni, sammen med flere implementeringsregler som handler om “overgangsaktiviteter”.

Vannkraft er definert som bærekraftig i regelverket. Det stilles strenge dokumentasjonskrav til vannkraft, sammenlignet med annen fornybar energi, som sol- og vindkraft.

Regelverket støtter opp om EUs ambisjoner for hydrogen, og da særlig grønt hydrogen. Produksjon av blått hydrogen er også innenfor regelverket, mens det er noe uklarhet knyttet til fremtidige regler for bruken av blått hydrogen.

Transport og infrastruktur for transport har fått detaljerte krav, med unntak av lufttransport. All transport som skjer uten CO2-utslipp skal anses som grønn aktivitet. For skip vil det stilles krav til hvilken last skipet går med, og skip som frakter fossilt drivstoff vil derfor diskvalifiseres. Fra 2026 vil bare nullutslippskip anses som grønne.

Skogbruk og bioenergi er inkludert i regelverket, og reglene vil bli oppdatert i tråd med EUs kommende skogstrategi og det reviderte direktivet om fornybar energi, som blir lagt frem i juni. Bioenergi regnes som karbonnøytralt i henhold til gjeldende EU-regler. Jordbrukssektoren er utelatt i denne omgangen, og diskusjonene om å inkludere jordbruk er utsatt til etter at EU har ferdigstilt drøftingene om ny landbrukspolitikk som skal gjelde fra 1. januar 2023.

Produksjon av sentrale råstoffer som jern, stål og aluminium, sement og plastikk har fått detaljerte krav. For disse industriene blir kravene knyttet tett opp til EUs kvotesystem (EU ETS).

Betydning for norsk næringsliv
Den norske regjeringen har støttet EUs arbeid med bærekraftig finans. Gjennom EØS-avtalen har norske myndigheter og selskaper bidratt aktivt inn i det forberedende arbeidet med EU.

EUs taksonomi har fått stor oppmerksomhet i Norge, og flere næringslivsaktører har ytret bekymring for de tekniske kriteriene. For norsk næringsliv er det positivt å se at kriteriene for vannkraft er forbedret, og at kriteriene for aluminium fremstår fordelaktige for norskprodusert aluminium.

Reglene for bærekraftig finans vil kunne bli viktige konkurransparametere for norske selskaper. For Norge vil det være viktig å fortsette å være med å påvirke hvordan klassifiseringskriteriene blir seende ut i fremtiden.

Veien videre
I løpet av de neste månedene vil det bli offentliggjort forslag til kriterier for de øvrige fire miljømålene.

Før regelverket blir gjeldende for norske aktører, må det også tas inn i EØS-avtalen og gjennomføres nasjonalt.

Taksonomien skal være et “levende dokument” som skal utvikle seg i takt med vitenskapen og teknologiutvikling. Dokumentene som ble lagt frem 21. april er bare det første steget mot å sette det nye bærekraftsregelverket for finansnæringen ut i live.

  • Les kommisjonens pressemelding om April-pakken her, og Q&A om taksonomien her.
  • Les mer om bærekraftig finans og taksonomien her og her.
  • Les EUs handlingsplan for bærekraftig finans her.

Share