Det var store interne uenigheter om Europas klimaambisjoner internt i unionen. 21 av de 27 landene ble likevel enige med smøremiddel i form av kvoter og større fleksibilitet i målene. De 18 timer lange forhandlingene ble til slutt løst og ambisiøse land som Tyskland, Spania og Sverige kunne feire enigheten. Polen, Italia og Tsjekkia var blant landene som sto hardt imot flertallet.
Tidligere negative land som Frankrike gikk til slutt med på 2040-målene etter en «nødbrems» for skogopptak og firedoblede ståltoller. Naturlige karbonsinker i LULUCF-sektorer har underprestert. Blant annet av at Europas skoger ikke tar opp like mye CO2 som forventet. Den franske nødbremsen legger inn muligheten for å redusere 2040-målene med 3 prosent, dersom skogopptak ikke er like høyt som projisert.
Enig, om hva?
90 prosent var overskriftene i hele Europa, men det er likevel lempet på en rekke tidligere krav. Opptil 5 prosent av EUs kutt kan nå komme fra karbonkvoter, som betyr at 85 prosent av klimakuttene må skje i Europa. I tillegg kan også medlemslandenes nasjonale forpliktelser der EU ikke har felles politikk dekkes med inntil 5 prosent.
De nye lettelsene for å nå kravene risikerer å hindre EU fra å nå klimakravene sine, ifølge lederen av EUs ekspertpanel på klimaendringer, Ottmar Edenhofer. I et intervju til POLITICO sier han:
-Jeg ser på dette som et politisk kompromiss som i det minste holder 2050-målet innen rekkevidde, … Risikoen for ikke å nå det har selvfølgelig nå økt snarere enn redusert.
Edenhofer og hans ekspertpanel har tidligere anbefalt et mål om 90-95 prosent kutt innen 2040. Han hevder også at muliggjøringen av karbonkvotebruk må utelukkende sees på som et politisk kompromiss for å beholde klimamålene.
COP30
Den nederlandske klimakommisæren, Wopke Hoekstra, kunne dermed dra til COP30 i Brasil med støtte fra et europeisk flertall. Hoekstra og EUs hovedprioriteter er også å presse Kina til å være mer ambisiøse. Blant annet gjennom en revurdering av definisjonen av «utviklede land».
Det forventes at utviklede land skal kutte mer enn land under utvikling, som Kina og India. EU hevder at den gamle definisjonsmåten er utdatert og vil legge mer press på land under utvikling de kommende ukene.
Det amerikanske fraværet merkes også. Forskjellen er stor mellom Bidens og Trumps administrasjon. Fraværet av Bidens klimatsar, John Kerry, merkes og det amerikanske fraværet «gjør tydelig skade», sa Hoekstra til Bloomberg.
De tre siste årene (2023-2025) vil trolig bli den første treårsperioden hvor den gjennomsnittlige globale temperaturen ligger over 1,5°C over førindustrielle nivåer, ifølge EUs Copernicus klimatjeneste (C3S). 2025 blir trolig det nest eller tredje varmeste året noensinne målt.
Norge, klimakampen og EU
Norge er en del av EUs klimapolitikk. Norge følger EUs klimamål, men har likevel sendt inn egne mål til FN. Klimamålene Norge meldte inn til FN er på 70-75 prosent innen 2035, og ble nylig debattert på NRKs Debatten. Da med utgangspunktet i at EUs klimamål mellom 66,25 prosent kutt sammenlignet med Norges kutt på 70-75 prosent, var selvdestruktivt.
2035-målene er ikke juridisk bindende, slik 2040-målene er, men setter likevel EU-agendaen for de kommende årene. Norges energiminister, Andreas Bjelland Eriksen sier i regjeringens pressemelding for klimamålene:
– Vi skal i hovedsak nå klimamålet gjennom nasjonale tiltak og gjennom samarbeid med EU.
– Dette (klimamålene) vil gjøre at vi er i det øverste sjiktet av land som har meldt inn sine mål til Parisavtalen. Vi mener Norge skal være med på å gjøre vår del av jobben, samtidig som vi har noe å strekke oss etter, sier Bjelland Eriksen.
Klimatilpasning
Kommuner og regioner er også avhengige av tett EU-samarbeid med sitt klimaarbeid. Europas byer jobber også med konsekvensene av klimaendringer. En undersøkelse gjort av Eurocities, hvor Stavanger kommune er medlem viser at byer er avhengig av europeisk støtte for å tilpasse seg klimaendringene.
Av de 54 respondentene brukte 87 prosent av byene kommunale og 83 prosent av byene brukte også EU-støtte. Mangel på støtte er likevel den største hovedutfordringen for europeiske byer.
-Europas byer jobber med å beskytte mennesker og infrastruktur, men de kan ikke gjøre det alene, sier Haris Doukas, Athens ordfører og Eurocities skyggekommissær for klimarobusthet.
-Lokale myndigheter er alltid førstelinje, men de trenger verktøyene og ressursene for å matche ambisjonene sine.
