18 December 2020

EUs langtidsbudsjett for 2021-2027 er endelig vedtatt

Torsdag 10. desember ble EUs langtidsbudsjett for 2021-2027 og gjenreisningsfondet NextGenerationEU enstemmig vedtatt på EU-toppmøtet. Langtidsbudsjettet og gjenreisningsfondet utgjør 1,82 trillioner euro. Denne uken har budsjettet endelig blitt vedtatt av Ministerrådet og Europaparlamentet.

Klikk for stort bilde
Foto: Europakommisjonen

Historisk stor finansieringspakke
Budsjettrammen for langtidsbudsjettet, eller MFF (Multiannual Financial Framework), er på 1.8 trillioner euro. Innunder langtidsbudsjettet ligger 750 milliarder euro til NextGenerationEU, som er EUs fond for gjenreisning av Europas økonomi etter koronakrisen. 

Med den nye finansieringspakken skal EU støtte borgere, selskaper og regioner som er berørt av krisen, bygge opp Europas økonomi ette Covid-krisen, og utviklingene skal være grønnere, mer digitale, mer motstandsdyktig og bedre tilpasset nåværende og kommende utfordringer.

Gjenreisningsfondet er den største økonomiske pakken vedtatt i EUs historie. Det er også lagt til hele 15 milliarder euro i en rekke EU-programmer, som Horisont Europa, Erasmus+ og EU4Health. 

Tidskrevende prosess og global pandemi
Det har vært en lang vei å gå i de ulike EU-institusjonene før EUs neste langtidsbudsjett for 2021-2027 og gjenreisningsfondet ble godkjent. Kommisjonen la frem sitt forslag til EUs neste langtidsbudsjett 2. mai 2018. Mellom 2018 og 2020 har Kommisjonen jobbet tett sammen med det roterende formannskapene i Rådet og Europaparlamentet for å føre forhandlingene videre. Her er noen av de senere nøkkelutviklingene:

27. mai 2020, i lys av Covid-krisen, foreslo Kommisjonen å opprette gjenreisningsfondet, som en forsterkning til EUs langtidsbudsjett for 2021-2027.

21. juli 2020 nådde EUs stats- og regjeringssjefer en politisk enighet om finansieringspakken.

10. november 2020 nådde Europaparlamentet og Rådet enighet om pakken.

10. desember 2020 ble EUs medlemsstater i Det europeiske råd enige om å vedta langtidsbudsjettet.

16. desember 2020 godkjente Europaparlamentet langtidsbudsjettet.

17. desember 2020 ble budsjettet endelig vedtatt etter Ministerrådets votering.

Forhandlinger og kompromiss
Budsjettpakken ble vedtatt i november, men da la Polen og Ungarn ned veto da de var uenige i en klausul som sa at utbetalingene kunne stoppes dersom et medlemsland brøt med rettstatens prinsipper. Denne feiden ble løst med at et kompromiss ble forhandlet frem av det tyske formannskapet, Polen og Ungarn, som resulterte i at man skal be EU-domstolen om en vurdering før de nye rettsreglene trer i kraft. Mekanismen vil imidlertid fortsatt gjelde med tilbakevirkende kraft fra 1. januar 2021, når det foreligger en positiv domstolsavgjørelse fra EU.

Finansiering gjennom lån, skatter og bøter
Noe av budsjettet skal finansieres gjennom lån. Finansiering skal også komme fra konkurransebøter og innføring av nye skatter i løpet av budsjettperioden. EU tar også sikte på å opprette en digital skatt og karbontoll. Den digitale skatten skal ta sikte på å regulere og skatte overnasjonale digitale selskaper som Facebook og Google. Karbontollen ilegges produkter utenfor EU som er billigere å produsere i land med lavere klimaavgifter enn hva som finnes i EU, for at det skal bli lettere for europeere å kjøpe grønnere og mer lokale produkter.

Veien videre
Nå som budsjetter er godkjent av EU-institusjonene blir budsjettet gjeldene fra januar 2021. At budsjettet ble godkjent nå betyr bl.a. at arbeidet med utlysninger under Horisont Europa kommer et steg videre, og bruken av midlene fra krisepakken kan skje mye som planlagt, og gjenreising av økonomien kan begynne.

  • Les Kommisjonens pressemelding om budsjettet her.

Share