Forordningen skal bidra til en reindustrialisering av Europa og utslippskutt. Lanseringen har blitt utsatt fire ganger på grunn av de kontroversielle «laget i Europa»-reglene.
Industrien fryktet økte handelsbarrier mot likesinnede land som Norge, men sektoren ser ut til å kunne puste lettet ut. EØS-land inkluderes dersom den EØS-relevante forordningen innlemmes i EØS-avtalen.
Séjourné omtaler loven som en «doktrineendring» og markerer et mer proteksjonistisk EU. Balansen mellom frihandel og proteksjonisme er et sentralt spørsmål om «laget i Europa»-merkelappen.
Doktrineendringen skal styrke EUs konkurranseevne gjennom satsing på unionens egne styrker. Kraftkrevende industri, bilindustrien, produksjon av stål sement, og kjemisk industri er blant sektorene som får særlig oppmerksomhet.
Virkemiddelbruk
Europakommisjonen peker på tre underliggende utfordringer:
- Sårbarheter i forsyningskjedene i strategiske sektorer og teknologier
- Begrenset etterspørsel og mangel på ledende markeder for europeiske lavkarbonindustrielle produkter
- Manglende skalering av industrielle teknologier
Et sentralt grep er forslaget om en egen lavkarbon-merkelapp som skal kvalifisere produkter for offentlige anskaffelser eller støtte. Prosjekter innen stål, aluminium og sement må ha en «grønn andel» på minst 25 prosent.
Bilindustrien pustet lettet ut etter at forslaget om nullutslippskrav innen 2035 ble fjernet i desember. Nå innføres i stedet krav om at elbiler må inneholde minst 70 prosent europeiske deler. Fleksibiliteten i motorutslippsreglene knyttes opp mot krav om europeisk preferanse.
Dette får konsekvenser for bilprodusenter med bilproduksjon utenfor Europa. Det kan dermed bli vanskelig for dem å delta i europeiske anskaffelsesprosesser. Dette berører populære bilmerker i Norge, som BYD, Ford og Honda.
Søknads- og tillatelsesprosesser for industriprosjekter skal forenkles, og det skal tilrettelegges for egne akselerasjonsområder for industriell produskon.
Dystert bakteppe
EUs industrisektor har blitt gradvis svekket de siste par årene. Industriens andel av BNP i EU har falt fra 17,4 prosent i 2000 til dagens nivå på 14,4 prosent. Kommisæren for det indre marked lanserte derfor en akselerasjonspakke for å øke industrisektoren til 20 prosent av BNP innen 2035.
Europa er i dag sterkt avhengig av sentrale nullutslippsteknologier. Kina kontrollerer rundt fire femtedeler av verdens batteriproduksjon. Europa er også helt avhengige av viktige komponenter i alt fra nullutslippsteknologier som varmepumper til datakomponenter.
Kontroverser
Forordningen er ikke uten kontroverser. «Laget i Europa»-merkelappen har gjenstand for betydelig debatt. Norske kunne stått utenfor dersom EUs kriterier hadde blitt utformet annerledes.
Industritunge Tyskland har motsatt seg en ren «laget i Europa»-merkning og har i stedet foretrukket en «laget med Europa»-tilnærming. Europakommisjonen foreslår nå en mellomløsning som åpner for inkludering av likesinnede land, som Storbritannia, Japan og Canada, så lenge de implementerer standarder som samsvarer med EU-regelverket.