16. desember møttes EUs råd for allmenne saker i Brussel, hvor blant annet fellesmarkedet og Unionens forhold til EØS-landene Norge, Island og Liechtenstein, i tillegg til Sveits, San Marino og Andorra, sto på agendaen. Rådet betegnet forholdet til Norge som utmerket, samtidig som ostetollsaken ikke er glemt.
Den norske regjeringen får skryt for den europapolitiske linjen den har ført, og rådet understreker viktigheten av det nære sikkerhets- og utenrikssamarbeidet mellom EU og Norge. Rådet er videre svært tilfreds med Norges rolle som energileverandør til Unionen, og anerkjenner viktigheten av videre samarbeid både når det gjelder energisikkerhet og klima. Rådet merker seg imidlertid at EUs tredje energipakke ikke er implementert, og oppfordrer derfor Norge til å gjøre dette snarest mulig. Rådet er takknemlig for norsk støtte til observatørstatus for EU i Arktisk Råd.
Den mest fremtredende kritikken mot Norge gjelder handelen med landbruksprodukter, først og fremst på grunn av den såkalte ostetollsaken. Rådet ønsker nye forhandlinger om handelsliberalisering av landbruksprodukter velkommen, og oppfordrer Norge til å snarest reversere de økte tollsatsene som ble innført under den rødgrønne regjeringen i 2013. Norge blir videre oppfordret til å revurdere sitt ståsted når det gjelder hvalfangst, hvor rådet refererer til Den Internasjonale Hvalfangstkommisjonens moratorium for kommersiell hvalfangst.
Rådet oppfordrer videre Norge til å forbedre implementeringsprosessen og redusere etterslepet av EU-lovgivning gjennom EØS-avtalen. Denne kritikken gjelder for øvrig EØS-landene generelt, og ikke bare Norge. Europaminister Vidar Helgesen er fornøyd med norsk progresjon for å redusere etterslepet av rettsakter, som har minsket fra 600 til 400 saker det siste halvåret. Han sa videre at ostetollsaken er et tema som stadig dukker opp i forhandlinger med EU, og at regjeringen er klar over dette.
Les rådets konklusjoner her.