I etterkant av den russiske invasjonen av Ukraina, og de påfølgende prissjokket på strøm i Europa, har europeiske ledere sett seg nødt til å adressere energiprisene.
Til tross for enighet om behovet for reform, har det vært stor uenighet om hvordan en slik reform vil se ut.
Kommisjonens lille og raske reform
I mars presenterte Kommisjonen løsningen for å sikre lave og forutsigbare strømpriser i Europa.
De understrekte at dagens system har sikret lave priser over tid, og har vært en viktig brikke i å fase konkurransedyktig fornybarenergi inn i energimiksen. De ønsket derfor å videreføre systemet med marginalprising, som innebærer at den dyreste kraften styrer kraftprisen.
Det var altså ingen dyptrivende og omfattende reform. Vi fikk heller presentert et par tillegg til dagens system.
Ønsket er å beskytte markedet fra de mest omfattende prissvingningene. Det skal hovedsakelig skje gjennom to hovedelementer.
Det ene er økt bruk av langtidskontrakter mellom strømleverandører og forbrukere. Det skal gi bedre vilkår og forutsigbarhet for små og mellomstore bedrifter og husholdninger.
Det andre, og viktigste for å forstå uenigheten er «toveis differansekontrakter» (CfD). Dette er en kontrakt mellom produsenter og staten hvor man blir enige om et prisintervall. Altså et prisgulv og et pristak. Dersom prisen faller under prisgulvet, betaler staten differansen mellom prisen og prisgulvet. Slik blir produsentene garantert en minstepris. Men, dersom prisen går over pristaket må bedriften betale differansen mellom pristaket og den faktiske prisen inn til staten.
Pengene som tilfaller staten skal betales tilbake til forbrukerne (små og mellomstore bedrifter og husstander). Dette skal gjelde for fornybar energi, for å sikre forutsigbarhet for fornybarutvikling.
Kjernen i konflikten
Frankrike har ønsket at CfD også skal gjelde kjernekraft, mens Tyskland har vært en tydelig motstander av dette.
Tyskerne mener dette vil gi fransk industri et urettferdig konkurransefortrinn, ettersom Frankrikes enorme kjernekraftproduksjon vil generere enorme inntekter, og deretter støtteutbetalinger til franske bedrifter og husholdninger under dyrtid.
Dette kommer på bakgrunn av en grunnleggende uenighet mellom Frankrike og Tyskland rundt rollen kjernekraft skal spille i den fremtidige energimiksen. Frankrike er er en pådriver for at kjernekraft skal være sentral i det det grønne skiftet, ettersom det produserer mye utslippsfri energi og innebærer minimalt med naturinngrep. De har lagt opp til stor bruk av kjernekraft de neste tiårene.
Tyskland har derimot avviklet alle sine kjernekraftverk, som et resultat av en politisk beslutning. Kjernekraft er nemlig veldig upopulært i Tyskland. På sikt ønsker de å erstatte med utbygging av fornybar energi som vind- og solkraft. I mellomtiden må dette kraftunderskuddet demmes opp av utslippsintensiv kullkraft og gassimport.
Kompromiss
I forkant av toppmøtet den 17 oktober, møttes Macron og Scholz i Hamburg. Der skulle Europas to mektigste land prøve å finne en løsning, eller i det minste komme litt nærmere hverandre før de skulle møte resten av Europas energiministere.
Under tirsdagens toppmøte i Luxemburg klarte Tyskland og Frankrike omsider å komme fram til en løsning.
Det var nok franskmennene som kunne smile bredest, ettersom tyskerne gikk med på å inkludere kjernekraft i CfD. Men tyske myndigheter hadde også klart å presse gjennom en liten tekst som sier at inntekter fra toveis differensieringsordningen ikke skal kunne forstyrre konkurranse eller handel.
EØS-relevant
Norge er underlagt det europeiske kraftsystemet gjennom EØS-avtalen og denne reformen er blitt merket som EØS-relevant.