1 November 2021

Fungerende direktør i HERA: – Vi skal være et komplimenterende organ

Wolfgang Philipp, fungerende direktør i HERA, EUs helseberedskaps- og tiltaksmyndighet under POLITICOs Healthcare Summit i Brussel 27. oktober.


Én måned etter lansering, er debatten rundt HERA, EUs helsepolitiske tilsvar på pandemien, fortsatt aktiv. Manglende demokratisk innsyn, overstyring og duplisering av arbeid er noe av kritikken mot myndigheten, som ble opprettet 1. oktober.

HERA skal sørge for at beredskapen på det pan-europeiske helsefeltet styrkes, for å gjøre EU bedre rustet til å møte den neste helsekrisen.

Med et budsjett på 6 milliarder euro fram til 2027, skal HERA raskt kunne iverksette tiltak ved å gå til innkjøp av legemidler og annet medisinks utstyr.

– Det pågår nå en etableringsprosess, og planen er at HERA skal være fullt operativt i starten av 2022.

Det sa fungerende direktør Wolfgang Philipp på POLITICOs Healtcare Summit i Brussel 27. oktober.

Han understrekte videre at den nyopprettede myndigheten skal være et komplimenterende organ til EMA og nasjonale helsemyndigeter.

Stadig kontroversielt
Helse er tradisjonelt et nasjonalt anliggende i EU. Det er nasjonale myndigheter som styrer sitt lands helsepolitikk, og i mange land står regionale helseforetak sterkt.

Legemiddelindustrien er også en sentral aktør, noe vi så tydelig under pandemien og i vaksineutvikling og -innkjøp.

Det er derfor ikke uten dramatikk at Kommisjonen foreslår egen myndighetsutvidelse på helsefeltet.

HERA, som var tenkt å være et eget byrå, i likhet med EMA, det europiske medisinbyrået, endte i stedet opp med å bli en enhet underlagt Kommisjonen. Dette vil framskynde prosessen med å få HERA oppe å gå, da opprettelsen av et EU-byrå typisk tar mange år.

Men en en slik «utvanning» av HERAs mandat falt ikke i like god jord hos EU-parlamentarikerne. For ikke bare ble opprettelsen av et eget byrå droppet: Beslutningene i myndigheten tas av et styre med representater fra EUs medlemsland, uten godkjenning fra Parlamentet.

Dette betyr i praksis en formalisering av arbeidet Kommisjonen allerede gjorde under pandemien.

Flere parlamentsmedlemmer (MEPer) etterspør nå mer informasjon og innsikt i beslutningsprosessene. Og ikke bare det: En gruppe MEPer har nå gått til sak mot Kommisjonen over manglende innsikt i vaksinekontraktene som er blitt inngått.

Inngåelse av vaksinekontakter og andre medisinske innkjøp vil være del av HERAs kjernekompetanse, og derfor mener flere MEPer at dette er problematisk.

Dessuten er det praksis at Parlamentet har budsjettkontroll, noe de ikke får i HERAs tilfelle.

Komplementere, ikke konkurrere
Samtidig som HERA er under oppbygging, har EMA, det europeiske medisinbyrået, samt ECDC, det europeiske smittevernbyrået fått utvidet sine mandat. For EMAs del, innebærer dette blant annet styrket myndighet til å koordinere innkjøp av vaksiner, slik de har gjort under pandemien.

HERA, som i mortsetning til EMA ikke er et eget byrå, men en enhet underlagt Kommisjonen, skal på sin side koordinere beredskapen og sørge for at Europa står klar til å møte den neste pandemien.

EMAs direktør, Emer Cooke uttalte planlegger et tett samarbeid med HERA:

– Vi ønsker HERA velkommen. Vi mener dette er et viktig EU-initativ, og som synergisk og komplementerende til vårt arbeid, uttalte Cooke på European Health Forum Gastein-konferansen, kort tid etter lanseringen av HERA.

Store utfordringer foran seg
Selv om pandemien har vist at legemiddelindustrien og forskningsinstitusjoner kan utvikle og produsere vaksiner på rekordtid, er situasjonen per 31. oktober 2021, at kun 49.4% av verdens befolkning har fått minst én dose. Ser man på lavinnteksland, er dette tallet bare 3.6%. Dette viser tall fra Our World in Data.

I Europa er 75% av befolkningen nå fullvaksinert, men en verdensomspennende pandemi, er vaksineprogram og -utrulling en global utfordring, ikke bare et nasjonalt eller europeisk anliggende.

Det kjente uttrykket «ingen er trygge før alle er trygge» gjør seg gjeldende også i denne sammaneheng, og er blitt sitert av Kommisjonspresident Von der Leyen for å understreke utfordringene foran oss i bekjemeplsen av viruset.

A global pandemic requires a world effort to end it – none of us will be safe until everyone is safe

Ursula Von der Leyen

Også innad i EU er de geografiske og sosio-økonomiske forskjellene i vaksineringsgrad er store. Det er snakk om at smittekartet vi har blitt så godt vant med i pandemien kan gå fra å illustrere smittetall til vaksinasjonsrate, og at det er dette som blir avgjørende for reiserestriksjonene.

Vurderer EØS-relevans
Mens EUs parlamentarikere ytrer sin misnøye med manglende innsikt og deltakelse i det ny-opprettede organet, er HERA oppe til vurdering i EØS/EFTA-landene.

Beslutningen om opprettelsen av HERA er ikke markert EØS-relevant fra Kommisjonens side, all den tid myndigheten er administrativt plassert under Kommisjonen selv.

Den forrige regjeringen skrev i arbeidsprogrammet for samarbeidet med EU i 2021 at samarbeid med EU om helse og beredskap er viktig for Norge, og at de aktet å samarbeide med «likesinnede land» om å finne gode, europeiske løsninger for veien for framtiden.

I tidlig fase, da tanken var at HERA skulle være et byrå, uttalte daværende helseminister Bent Høie at byråaet ville bli sentralt, og at det ble jobbet med å avklare norsk tilknytning.

Share