28 June 2021

G7-landene med historisk avtale på selskapsskatt

I lys av pandemien, har den økonomiske skjevfordelingen både i og mellom land fått fonyet fokus. Illustrasjonsfoto: Shutterstock

Etter mange års forhandlinger er G7-landene kommet til enighet: De vil ha en minste skattesats på 15% for multinasjonale selskaper. De økte skatteinntektene vil ha stor betydning for gjenoppreisingen etter pandemien i mange land.

Skatteunndragelse fra multinasjonale selskaper har lenge vært på EUs politiske agenda. I forbindelse med G7-toppmøtet i juni har temaet fått vind i seilene også globalt.

I en ny avtale vil det etableres en global minstesats for selskapsskatt som gjør det mindre lukrativt for multinasjonale selskaper å relokere for å unndra seg skatteutgifter. Etter dagens praksis kan selskaper registrere seg i skatteparadiser, uten å rapportere inntekt i landene de selger tjenestene sine.

Finansministrene i G7 har nå foreslått en løsning der enkeltland gis rett til å skattlegge minimum 20 prosent av profitten et gitt selskap har generert innenfor landets grenser. Det gis likevel unntak for selskaper som har en profittmargin under 10 prosent, som et ledd i å beskytte nyetablert virksomhet eller andre utsatte næringsaktører.

I tillegg til dette, kommer en generell minsteskatt på 15% for alle selskaper, for å unngå at landene underslår hverandre i konkurransen om selskapsetablering.

Tysklands finansminister, Olaf Scholz, uttrykte stor begeistring etter forhandlingene:

– Det ser ut til at vi vil komme sammen etter alle disse ulike møtene, og at vi går inn i en nye fase i skatteleggingen globalt, der vi avslutter underbudspolitikken, sier han til Politico.

En etterlengtet inntekstkilde post-Covid
Techgiganter som Google og Amazon har lenge vært i hardt vær for sin lave skattesats. Spesielt under pandemien, der statskassa er gått i rødt mange steder, har plattformøkonomiene tjent mer enn noen gang.

Samtidig som skattepolitikken er blitt diskutert både i Europa og i USA, og nå også på globalt nivå, har selskapene selv drevet aktiv lobbyvirksomhet i Brussel og D.C. for å hindre endringer i dagens praksis.

Tonen er likevel en annen etter at OECD-initativet til en global skatteavtale nå nå er behandlet i G7. Talspersoner for Facebook, Google og Amazon har alle vært ute i media og uttrykt sin støtte til avtalen.

Transatlantisk samarbeid
Mens EU-siden i lengre tid har sett på muligheter for å kreve inn høyere skattesats fra techgiganter som Facebook og Google, har amerikanerne lenge vært mer tilbakeholdne. Brorparten av de ledende multinasjonale teknologiselskapene er amerikanske, og proteksjonistiske røster i USA har fryktet for konkurransefortrinn og innovasjonskraft.

I lys av Covid-19-pandemien og hvor skjevt den har rammet, er stemningen blitt en annen. Det er blitt tydelig at pandemien rammet etter lommeboka, og mer fokus på hvordan plattformøkonomien, i en tid mer permitteringer i mange bransjer, har vokst betydelig.

Men en endring i amerikansk skattelovgivning vil det bli vanskeligere for selskaper å juridisk omplassere inntjeningen sin til områder med lavere skattesats. Biden har foreslått å doble den såkalte GILTI-satsen, som skattlegger åndsprodukter i USA. Dessuten skal skatten regnes for hvert land selskapet opererer i.

Bidens initiativ på området er sett på som vesentlig for å få til en global avtale, da man er avhengige av å ha amerikanske myndigheter og selskaper med på laget.

Kinaspørsmålet
Avtalen mellom G7-landene har vært framhandlet over mange år, og det er derfor knyttet spenning til utfallet når avtalen skal diskuteres på G20-nivå under det kommende møtet i Venezia i juli.

Blant G20-landene, følger mange spesielt med på hvordan Kina vil stille seg til avtalen.

Kina har på kort tid slått seg opp som en teknologisk kjempe og har stadig større egeninteresser i big tech. Fra tidligere å ha vært tilbyder av råvarer til techindustrien, og da særlig rare earth minerals, og ikke minst, billig arbeidskraft, har landet i dag slått seg opp også som en teknologiutvikler, med stadig flere softwareselskaper.

Kjente aktører som Alibaba og Tencent er blant Kinas fem største techselskaper, som i dag har en markedsverdi på 1 billion dollar.

Spørsmålet mange stiller seg nå, er hvorvidt en global avtale på skattelegging av techgiganter vil ha like stor effekt uten at også Kina, med sin voksende tech-industri, stiller seg bak den.

Frykter u-land blir taperne
Selv om den nye avtalen har vekket stor entusiasme i politiske kretser, mener kritikerne at den ikke går langt nok. Minstesatsen på 15% ble vedtatt som et kompromiss, og flere, blant andre Frankrike, skulle ønske den gikk lengre.

Frankrikes finansminister Bruno Le Maire uttrykker på at han anser 15% som et utgangspunkt, og at han øyner mulighet for å høyne satsen.

Internasjonale organisasjoner som Tax Justice Network og Oxfam har kritisert avtalen for at den favoriserer G7-landene selv.

Max Lawson, som leder Oxfams arbeid på ulikhet, mener den nye minstesatsen mangler ambisjoner:

– “They are setting the bar so low that companies can just step over it,” sier han til Reuters.

Norsk engasjement gjennom OECD
Norge vil etter alle solemerker knytte seg til avtalen i kraft av sitt medlemsskap i OECD og tilknytningen til deres initiativ Inclusive Framework on Base Erosion and Profit Shifting (BEPS)  hvor over 135 land verden over deltar i samarbeidet mot skatteunndragelse globalt.

Share