15. desember publiserte Europakommisjonen flere lovforslag for å bygge opp under European Green Deal. Forslagene inkluderer bl.a. bedre energieffektivitet i bygninger, økt karbonfjerning og et rammeverk for å avkarbonisere gassmarkedet.
Lovforslagene som kom nå ca. en uke før jul, sammen med ‘Fit for 55-pakken’ som kom i sommer, representerer et viktig skritt i Europas vei mot avkarbonisering.
Målet i European Green Deal er å redusere klimagassutslippene med minst 55 % innen 2030, og bli det første klimanøytrale kontinentet senest i 2050
Blant de viktigste forslagene i pakken er nye regler for gassmarkedene, revisjon av bygningsdirektivet, nytt lovforslag for metanutslipp, og nye satsinger innen karbonopptak.
Det er nå til sammen 15 sektorovergripende lover og reguleringer som skal sikre målene i European Green Deal.
Avkarboniseringspakke for hydrogen og gass
Revisjonen av gassdirektivet og gassforordningen omtales som avkarboniseringspakken for hydrogen og gass. Pakken skal gjøre det mulig for markedet å avkarbonisere gassforbruket, og legger frem politiske tiltak som er nødvendige for å støtte etableringen av optimal og dedikert infrastruktur, samt effektive markeder. Forslagene tar sikte på å fjerne barrierer for avkarbonisering og skape forutsetninger for en mer kostnadseffektiv omstilling.
“Decarbonising our gas market by 2050 is a complex task and we must create the right conditions for it now.”
Kadri Simson, Kommisjonær for energi
Forslaget som ble fremmet for gass, er utformet for å sikre at rollen til naturgass i energisystemet avtar og grønnere alternativer – som fornybart hydrogen, biometan, biogass og e-gasser – øker. Det kom frem at EU ikke ønsker nye gasskontrakter etter 2049, et mål som er i tråd med European Green Deal. Det er da forventet at hydrogen er kommet opp i tilstrekkelig volum.
For å skape et mer attraktivt marked for hydrogen, skal hydrogen lettere få tilgang til rørledningssystemet som finnes for gass i Europa, og Kommisjonen foreslår lavere tariff-satser for lavkarbongasser.
Kommisjonen ønsker å etablere et rammeverk for et europeisk hydrogenmarked og muliggjøre utviklingen av et dedikert infrastrukturnettverk. Dette er avgjørende for industrien, som vil trenge sikkerhet for å investere. Det vil også gjøre Europa til den første regionen i verden med et klart, fremtidsrettet regelverk for hydrogen.
Innen 2030 ønsker Kommisjonen at Europa skal ha et konkurransedyktig, åpent og dynamisk hydrogenmarked, med hydrogen produsert der det er rimeligst, handlet i flytende markeder og lett tilgjengelig for forbrukerne. I et velfungerendehydrogenmarked vil det være mulig for selskaper å produsere grønt stål, grønn gjødsel samt nullutslippsskip og fly.
Markedsregler vil bli brukt i to faser: før og etter 2030. Ifølge Kommisjonen vil dette gi aktører den nødvendige fleksibiliteten i begynnelsen, når den fremvoksende sektoren skalerer opp og utforsker ulike forretningsmodeller, og gir klarhet for fremtiden, når markedet vil være mer modent.
Hovedtrekkene i pakken for hydrogen og gass:
- Revisjon av forordningen om overføringsnett for naturgass og revisjon av direktivet om felles regler for det indre marked for naturgass fra 2009. Det inkluderer endringer i relaterte lovverk, som gassforsyningsforordningen.
- Skaper forutsetninger for å øke andelen fornybare og lavkarbongasser i energisystemet.
- Etablerer passende rammeverk for markedsaktører. Det muliggjør etableringen av et europeisk marked for fornybare og lavkarbongasser, introduserer en omfattende sertifiseringsordning, og sikrer samtidig energisikkerhet og konkurranseevne.
- Tilrettelegger for integrering og tilgang til fornybare og lavkarbongasser i det eksisterende gassnettet.
- Fremmer integrert nettverksplanlegging mellom elektrisitet-, gass- og hydrogennettverk.
- Styrker motstandskraften til EUs energisystem
- Etablerer “European Network of Network Operators for Hydrogen” (ENNOH), som fremmer opprettelsen av en dedikert hydrogeninfrastruktur, grenseoverskridende koordinering og sammenkobling, samt utdyper spesifikke tekniske regler
Les mer om:
- Proposal of the revised gas markets and hydrogen regulation
- Proposal of the revised gas markets and hydrogen directive
Redusere metanutslipp
Parallelt med gassmarkedsdirektivet kom Kommisjonen med et første lovforslag om reduksjon av metanutslipp i energisektoren vil kreve at olje-, gass- og kullsektorene måler, rapporterer og verifiserer metanutslipp, og foreslår strenge regler for å oppdage og reparere metanlekkasjer. Forslaget legger også frem globale overvåkingsverktøy som sikrer åpenhet om metanutslipp fra import av olje, gass og kull til EU, noe som vil tillate Kommisjonen å vurdere ytterligere tiltak i fremtiden.
Les Proposal of the methane emissions regulation.
Fjerne, resirkulere og lagre karbon
Kommisjonen vedtok også en kommunikasjon om bærekraftige karbonsyklusser, som beskriver hvordan man kan øke fjerning av karbon fra atmosfæren. For å balansere innvirkningene av CO2-utslippene, må EU drastisk redusere sin avhengighet av fossilt karbon, oppskalere karbonoppdrett for å lagre mer karbon i naturen, og fremme industrielle løsninger for bærekraftig og verifiserbar gjerning og resirkulering av karbon.
EU ønsker å sette opp et robust sertifiseringssystem for å belønne karbonfjerning. For å skalere opp karbonoppdrett og industrielle løsninger som fjerner karbon, vil Kommisjonen i 2022 foreslå et EU-regelverk for sertifisering av karbonfjerning.
EU skal skape en ny forretningsmodell for landeiere/forvaltere. Bærekraftig arealforvaltning vil være avgjørende for å nå EUs mål om klimanøytralitet innen 2050, da det vil øke mengden karbon som fanges og lagres i planter og jord. Forvaltere vil bli støttet gjennom offentlig finansiering fra EU, spesielt gjennom EUs felles landbrukspolitikk (CAP), og private investeringer.
Videre skal EU:
- EU skal støtte en ny industriell verdikjede for bærekraftig fanging, bruk, transport og lagring av karbon.
- Skape et marked for fangst, bruk og lagring av CO2.
- Bygge et CO2-nettverk.
Les kommunikasjonen om karbonsyklusser her.
Effektiviserer bygningers energiytelse
Bygninger står for 40% av energien vi bruker, og 36% av klimagassutslippene. De fleste bygningene som i dag står, vil fremdeles stå i 2050. For å kutte utslippene fra bygninger, og få ned energibruken, er det nødvendig å renovere. Dette vil tjene EUs innbyggere, også sett i kontekst av energikrisen i Europa.
Fit for 55-pakken inneholdt et forslag om å revidere direktivet om energiytelse for bygninger (EPBD). Gjennom revisjon av Bygningsenergidirektivet, foreslår Kommisjonen nå å samkjøre reglene for energieffektive bygg med EUs Green Deal, med mål om å avkarbonisere EUs bygningsmasse innen 2050. Revisjonen skal realisere målene i Renovation Wave-strategien til EU.
I forslaget fremmer Kommisjonen et ‘Renovation passports’ eller oppussings-pass, og energisertifikater som vil kreves for alle bygninger eller leiligheter som skal selges. Alle offentlige bygg skal være utslippsfrie fra 2027, og fra 2030 skal samtlige nybygg være utslippsfrie. For å optimalisere energieffektiviteten skal bruken av IKT og smart teknologi økes.
Økonomisk støtte er og vil være nødvendig i mange tilfeller. EU-finansiering vil være tilgjengelig, og det vil komme flere tiltak, inkludert nye retningslinjer for statsstøtte, som vil hjelpe medlemsland i å gi mer støtte.
EØS-avtalen har ikke tatt inn endringene som har kommet i EUs bygningsenergidirektiv de seneste årene; de er fremdeles til behandling. Norsk standpunkt er at bygningsenergidirektivet er i grenseområdet for hva som må innlemmes i avtalen.
EU skal slå ned på miljøkriminalitet
Kommisjonen vedtok også et forslag til nytt EU-direktiv for å slå ned på miljøkriminalitet. Forslaget har til hensikt å gjøre miljøvernet mer effektivt, ved å forplikte medlemsstatene til å treffe strafferettslige tiltak. Videre definerer forslaget miljøkriminalitet, setter et minimumsnivå for sanksjoner og styrker effektiviteten av rettshåndshevelsessamarbeidet. Dette forslaget skal bidra til å beskytte natur og naturressurser, samt folkehelse og trivsel.
Reaksjoner
European Green Deal med Fit for 55 og denne pakken legger sektorovergripende og systemiske føringer på ‘status-quo’. i EU har nasjonale myndigheter, industri og andre bransjer gitt både positive og bekymrende signaler til føringene EU legger og signaliserer i årene som kommer.
“While the overall direction is right, the devil is in the details with lots of extremely important details in finding the right balance between climate ambition and economic and technological challenges. We will be very vigilant, regarding, for example, the consistency between different legislative measures to avoid double regulation of European industry.”
Peter Gattaz, president of Business Europe
Polens regjering har uttalt at de “vil ta nødvendige juridiske skritt” for å blokkere elementene i Fit for 55 “som vil være uforenlig med Polens interesser og rettferdig omstilling”. På grunn av landets høye avhengighet av kull, vil Polen finne den grønne omstillingen mer kompleks enn de fleste andre EU-land. Polen ønsker å kjempe for at gass og kjernekraft er viktige element i en rettferdig omstilling.
EØS-relevans
Store deler av de nye lovene som ble presentert vil gjelde for Norge, da de er merket som EØS-relevante.
Har du spørsmål? Ta gjerne kontakt med EU-koordinator, Tora Margrethe Eide, på tora@stavangerregion.no.