Denne uka var Energiminister Terje Aasland på plass i Brussel. Her deltok han på CCS konferanse arrangert av ESA (EFTA sitt overvåkningsorgan) sammen med sin europeiske kollega, Energikommisær Kadri Simson.
Foruten om å delta på CCS-konferanse brukte de to energilederne dagen i politiske samtaler hvor de diskuterte norsk-europeisk energisamarbeid. Sentralt i denne ukens samtaler ble Norges planer rundt den fjerde energipakken.
EUs fjerde energipakke er omstridt i Norge og særlig innad i regjeringen. Aasland sine regjeringspartnere i Senterpartiet har fastslått at de ikke vil godta pakken. Også for Arbeiderpartiet er pakken omstridt. Den mektige fagforeningen Fellesforbundet sa tydelig nei til pakken på sitt landsmøte i oktober.
Arbeiderpartiet har er på sin side i gang med en offensiv for å redusere etterslepet i EØS-relevante lover, og det gjelder også den fjerde energimarkedspakken. De er derfor positive til pakken gitt at man får til et par tilpasninger. Nasjonale tilpasninger er noe som den europeiske energikommisæren Kadri Simson har åpnet for.
Målet med denne pakken er å legge til rette for en smidig overgang fra fossile brensler til ren energi, oppfylle klimaforpliktelsene i Parisavtalen, samt sikre forsyningssikkerhet og konkurransedyktige energipriser.
Men hva innebærer egentlig EUs fjerde energipakke og hvilke nasjonale tilpasninger er det snakk om? Vi i Stavangerregionens Europakontor er her for å nøste opp i det for deg.
Forrige gang vi hadde en europeisk energipakke
Kort forklart er EUs energipakker samlinger med direktiver og forordninger på energifeltet. Forrige energimarkedspakke, den tredje i rekken, ble vedtatt i EU i 2009. Den inneholder blant annet forordningen for grensekryssende elektrisitetshandel og forordningen for opprettelsen av EUs energibyrå ACER.
ACER (Agency for the Cooperation of Energy Regulators) er et byrå som jobber for koordinering av regulerende energimyndigheter på tvers av EUs landegrenser, med det formål å bedre tilrettelegge energiutveksling mellom medlemsland.
Selv om pakken ble vedtatt i EU i 2009, tok det nærmere ti år før Norge sammen med Island og Liechtenstein, klarte å innlemme pakken i EØS-avtalen.
Etter langvarige forhandlinger vedtok EØS-komiteen i 2017 å ta rettsaktene i EUs tredje energimarkedspakke inn i EØS-avtalen med avtalte tilpasninger. Tilpasningene innebar at beslutninger ikke treffes av EU-byrået ACER eller Kommisjonen, men heller av EFTAs overvåkingsorgan – ESA. ESAs rolle i EFTA-statene gjenspeiler ACERs rolle i EU-medlemsstatene.
Grunnet konstitusjonelle forbeholdene fra alle de tre EFTA-landene trådte ikke den tredje energipakken i kraft i EØS-avtalen før i 2019.
Siden det har den vært omstridt i Norge. Organisasjonen Nei til EU saksøkte staten etter at Stortinget fattet et vedtak om å slutte seg til EUs tredje energipakke ved et alminnelig flertall. De mente at vedtaket var så inngripende i selvråderetten at det skulle vært vedtatt med ¾ flertall, noe som ville gjort dagens vedtak ugyldig.
Nei til EU tapte i tingretten og i lagmannsretten, og anken ble også forkastet i høyesterett i oktober i fjor.
Rett på ny energipakke
Innen Norge klarte å innlemme den forrige energimarkedspakken hadde EU allerede utarbeidet en ny, fjerde energimarkedspakke. Den såkalte Ren Energipakken (som den fjerde energimarkedspakken heter) ble vedtatt i EU i 2019, og består av fire direktiver og fire forordninger.
Som tidligere nevnt foreligger det et stort etterslep av EU-lovverk som venter på innlemmelse i EØS-avtalen. Dette er noe EU i økende grad frustrerer seg over og som Kommisjonen har gjort det klart at de ønsker å redusere. Arbeiderpartiet er for tiden i gang med en offensiv for å redusere dette etterslepet, og rask innlemmelse av den fjerde energimarkedspakken må sees i lys av dette.
Hvor står slaget
Elementene i pakken som skaper mest rabalder i Norge, og innad i regjeringen, er de som går på design av strømmarkedet. Særlig kontroversielt er forordningen som utvider kompetanseområdet til EUs energibyrå ACER.
Nå skal noen beslutninger flyttes fra medlemsland og over i ACER hvor det skal fattes beslutninger gjennom kvalifiserte flertall. Energikommisær har åpnet for nasjonale tilpasninger, som ved forrige energimarkedspakke. Hva disse tilpasningene innebærer, og om det i så fall gjør at vi beholder dagens ordning hvor ESA utfører rollen til ACER overfor Norge, er usikkert.
Andre elementer i pakken
Dog handler pakken om mer enn bare ACER. Andre elementer i pakken inkluderer fornybardirektivet, som setter nye ambisiøse målsettinger for fornybarenergi i den europeiske energimiksen. Energieffektiviseringsdirektivet setter målsettinger for reduksjoner i energiforbruket gjennom energieffektive løsninger. I tillegg inneholder pakken lovgivning som setter krav til energieffektivisering i byggesektoren.
Viktigst fra et forbrukerperspektiv vil være direktivet for å styrke forbrukernes rettigheter på energimarkedet. Blant annet skal prosessen for å bytte strømleverandør forenkles og gjøres raskere. I første omgang skal dette være mulig å gjøre på 3 uker, og etter hvert er målet at det skal kunne gjøres innen 24 timer. For de med egenprodusert energi (f.eks. de med solcellepaneler på taket) skal det også bli lettere å kunne selge overskuddsenergi.