Hva får byer til å fungere – nå og i fremtiden? Spørsmålet var utgangspunkt for en workshop vi holdt under høstens regionsuke i Brussel, European Week of Regions and Citites (EWRC). Nå er konklusjonene oversendt EU kommisjonen som innspill til EUs agenda for byer og det kommende langtidsbudsjettet.
Under sin tale ved EU sin årlige konferanse for ordførere i 2025 (EU Covenant of Mayors Ceremony) fremhevet president von der Leyen kommisjonens New European Bauhaus-visjon om å “skape vakre og bærekraftige steder som bringer folk sammen”, hvor hun understreket at folk “trenger å bo på steder som inspirerer”.
Med dette som utgangspunkt, holdt vi på Stavangerregionens europakontor sammen med Greater Copenhagen EU Office en workshop under årets European Week of Regions and Cities (EWRC) i Brussel. Sammen med tre tankevekkende foredragsholdere og 30 deltakere fra hele Europa diskuterte vi hva som får byer til å fungere – nå og i fremtiden.
Det deltakerbaserte laboratoriet ble utformet i tråd med New European Bauhaus-prinsippene. Deltakere og foredragsholdere samlet seg som likemenn rundt bordene for å tegne og reflektere rundt spørsmål som: “Hvilken del av byen din lever i deg – selv når du ikke er der?” og “Hvis byen din hadde en stemme, hva ville den kreve?” Sentrale temaer var: tilhørighet, tilknytning til naturen, og opplevelse av steder sammen med andre mennesker.
Vi konkluderte med tre innspill, som nå er oversendt EU kommisjonen:
PRIORITER BIOFILISK DESIGN
Integrer både natur og kunst i byene, for eksempel gjennom byhager, veggmalerier, lysinstallasjoner, terrasser, trær og sesongbaserte paviljonger. Støtt forskning som undersøker virkningen av biofilisk design på helse og velvære.
“Jo mer vi trener oss på å nyte naturen og disse opplevelsene, desto mer vil vi dra nytte av dem. Det er viktig å gi folk muligheten til å gjøre det.” – Carmen Garcia Sanchez, Universitetet i København
Forsker og arkitekt Carmen García Sánchez fra Universitetet i København og Universidad Rey Juan Carlos fremhevet en slående realitet: vi tilbringer opptil 93 % av tiden vår innendørs. Dette har negative konsekvenser for helsen og følelsen av velvære. Imidlertid kan gjentatt og vedvarende engasjement med naturen, selv i så lite som 5-20 minutter, gi fordeler for fysisk og mental helse, inkludert reduksjon av stress og aggressivitet. Av denne grunn hevdet Carmen at biofilisk design er nødvendig for å styrke forbindelsen mellom mennesker og natur. Det representerer en biologisk forståelse av kunst og arkitektur og involverer en følelse av tilhørighet til miljøet vi bor i.
TA STEDSUTVIKLING PÅ ALVOR
Prioriter den kollektive skapelsen av meningsfulle, inkluderende og mangfoldige steder som forbedrer dagliglivet og velværet. Støtt initiativer som New European Bauhaus som engasjerer innbyggerne i samskaping av nabolagene sine.
“Det Europa trenger er en stedsutviklingsagenda som hviler på prinsippet om å prioritere, fremfor alt annet, de som er avhengige av et sted for sin daglige eksistens og velferd, nå og i fremtiden.” – Jens Kaae Fisker, Universitetet i Stavanger
Førsteamanuensis Jens Kaae Fisker fra Universitetet i Stavanger ba om en europeisk stedsutviklingsagenda. I byer så vel som på landsbygda, må vi prioritere levedyktighet fremfor lønnsomhet, og inkludering snarere enn eksklusivitet. Stedene vi tilhører og er avhengige av, er ikke bare stedene vi kaller hjem, men også der vi jobber, stedene vi får maten vår fra, stedene vi går for moro skyld, stedene vi går når vi er syke, ja, til og med stedene hvor vi dør. Mindre nabolag, landsbyer, parker, torg, gjennomfartsårer og andre svært spesifikke steder er meningsfulle mål for deltakende stedsutvikling. Jens presenterte “A Journey Through Grydå”, en tegneserie utviklet av innbyggere og forskere gjennom Stavanger sitt fyrtårnprosjekt for New European Bauhaus, NEB-STAR. Tegneserien er tilgjengelig her.
FINANSIER KONTINUITET, IKKE BARE DET NYE
Endre finansieringsrammeverk for å belønne kontinuitet og tilhørighet som grunnlaget for bærekraftig byutvikling. Belønn prosjekter som anerkjenner byer som levde steder og opprettholder mening og tilknytning over tid – byer trives når de vokser fra det som allerede holder folk på plass.
“Fremtiden vil tilhøre de stedene som gir rom ikke bare for vekst, men for forankring.” – Stine Schollert Hvalsum, København kommune
Konsulent Stine Schollert Hvalsum fra København kommunes kultur- og fritidsavdeling understreket at måten vi finansierer byer på gjenspeiler hvordan vi tenker om dem. Mye av dagens byutvikling er drevet av en futuristisk impuls; troen på at alt begynner nå. Hvert nye prosjekt settes i gang som om torget var uberørt, prosjektlederen trer frem som «det aller første mennesket». Men når hvert initiativ starter fra null, forsvinner kontinuiteten og tilhørighet får ikke rotfeste. Byer er ikke laboratorier for evig nyskaping; de er levende arv, formet av tid, minner og hverdagspraksiser. Kontinuitet er ikke stagnasjon – det er den stille betingelsen som lar folk bli værende, bry seg, og skape mening i sitt nabolag. Fremtidige EU-finansieringsrammeverk bør ikke bare belønne det nye eller store, men også evnen til å anerkjenne og styrke det som allerede fungerer.
