3 February 2022

HVL sikret 17.5 millioner til første prosjekt under Horisont Europa

Prosjektet, hvor HVL også er koordinator, skal ta for seg hvordan naturfagundervisningen i Europa kan optimaliseres.

– Kunnskapsproduksjonen i naturfagene handler om kretivitet, sier Lydia Schulze Heuling, til HVL.no.

Heuling er professor ved Institutt for idrett, kosthold og naturfag ved Høgskulen på Vestlandet (HVL).

Sammen med kollega og forskningsrådgiver Guillaume Lapeyre har hun og partnerne fått tilslag på søknaden til Horisont Europa-prosjektet, som skal gå over tre år.

Ser etter mønstre
Målet med prosjektet er å forandre undervisningsmetodene i naturfag, gjennom å få en bredere forståelse av hva naturfag faktisk er og kan være.

Heuling peker på at den naturvitenskapelige metode handler om å se etter mønstre og skape nye sammenhenger.

Naturfag er blant de mindre populære fagene, med synkende oppslutning, skal vi tro tallene.

Samtidig mangler Europa arbeidskraft med nettopp denne typen kompetanse. Dette gjelder særlig når vi nå går inn i det grønne og digitale skiftet.

Lapeyre mener at måten naturfagundervisningen skjer på må endres:

−Ved å få en bredere forståelse av hva naturfag faktisk er, vil vi legge grunnlaget for at nye generasjoner kan dinne gode løsninger på store samfunnsutfordringer, som digitalisering, det grønne skiftet, likestilling og sosial inkludering, sier han.


Internasjonalt og kunstnerisk samarbeid
For å lykkes i EU-søknader er et sterkt konsortium sentralt. Heuling brukte det europeiske nettverket sitt til å bygge et sterkt lag med partnere fra Skottland, England, Frankrike og Tyskland.

I tillegg er nettverket «Women engaged for our common future» med, gjennom sin organisasjon i Georgia. De jobber med jenters og kvinners rettigheter, i et kontekst der marginalisering av etniske minoriteter er en stor utfordring.

Kjønnsperspektivet blir stadig viktigere også i forskning og innovasjon, noe som også kommer til utrykk i Horisont Europa, gjennom kravene som stilles. Samtidig er kjønnsforskjellene også betydelige innen natur- og realfagene.

Men også representanter fra kunstverdenen er representert.

Blant annet er Louvre-museet i Paris med i prosjektet, sammen med en rekke andre kunstnere og designere.

−EU-programmene er rigget for å løse samfunnsutfordringer
Prorektor for forskning ved HVL, Gro Anita Fonnes Flaten er full av lovord over det nye prosjektet og innsatsen til sine kolleger:

−At vi fikk tilslag på dette prosjektet nå, veier tungt for universitetsambisjonen der akkrediteringen blant annet kommer an på om vi kan vise til høy internasjonal kvalitet i det vi driver med. Dette er et solid eksempel på det – og svært oppløftende å se at enda ett av våre fagmiljø skaffer EU-finansiering, sier hun til HVL.no.

Hun viser til at Horisont Europa og andre program er skapt for nettopp å finne nye løsninger:

−EU-programmene er rigget for å løse samfunnsutfordringer. Akkurat det er vi gode på. Derfor passer slike program så godt for våre forskere, sier Flaten.

Aktivt medlem av SrE
HVL er en av to utdanningsinstitusjoner blant Stavangerregionens Europakontors medlemmer, og en aktiv aktør opp i mot mulighetene som finnes i Europa.

Og det er ikke bare innenfor Horisont-programmene at HVL utmerker seg. Nylig fikk også to forskere ved HVL tildelt EØS-midler til å forske på krympende breer og fabrikksystemer.

Samtidig er det stadig flere synergier mellom programmene. Det betyr økte muligheter for aktører som nettopp HVL:

– Gjennom EØS-midlene får HVL og andre norske aktører muligheten til å styrke forskings- og innovasjonssamarbeidet med aktører i mottakerlandene på prioriterte fagområder. Slikt samarbeid kan igjen gi grobunn for nye prosjekt i andre program, som for eksempel Horisont Europa, forteller Terje Gravdal, seniorrådgiver ved HVL til HVL.no.




Share



Author

Helga Aunemo