Krigen i Ukraina går dårlig. Europeiske stater har nærmest tømt de militære overskuddslagrene sine. De ukrainske tapstallene stiger, og russerne har fått et kraftig overtak og planlegger en storoffensiv inn mot våren.
Samtidig seiler Donald Trump fram som favoritt i den amerikanske presidentvalgkampen, mot en stadig mer upopulær Joe Biden. Donald Trump kan være en løs kanon på dekk, og har til tider sådd tvil rundt hans lojalitet til NATO-samarbeidet.
Når vår sikkerhetsgaranti i vest svikter samtidig som vår nabo i øst blir aggressiv, blir det åpenbart at europeerne må kraftig styrke forsvaret på kort tid.
Tidligere denne måneden lanserte Europakommisjonen for første gang en forsvarsstrategi. Der var en av hovedelementene at det må investeres mer penger i europeisk forsvarsevne. Nå gjelder det bare å finne en måte å finansiere det på.
Nettopp dette er temaet for denne ukas EU-toppmøte.
Diskusjoner inn mot toppmøtet
EUs regjeringsoverhoder møtes vanligvis fire ganger i året til såkalte EU-toppmøter. Der diskuterer de veien videre for EU på et mer overordnet strategisk nivå.
Denne gangen diskuteres forsvar. Hvordan (hvis det i det hele tatt er mulig) kan man klare å bygge opp et europeisk forsvarsamarbeid som er sterkt nok i dagens trusselbilde.
Med trange budsjetter har Frankrike, Estland og Polen foreslått at man benytter seg av obligasjonsemisjon for å finansiere en europeisk forsvarssatsning. Altså at EU tar opp felles gjeld til finansieringen.
Macron hevder det er viktig å gjøre dette nå for å komme fort i gang med forsvarsinvesteringer. Dette er en industri som det tar tid å bygge opp og hvor investeringer ikke blir realisert før flere år fram i tid. Han mener derfor at EU ikke har tid til å vente til neste runde med budsjettforhandlinger før det blir gjort store forsvarsinvesteringer på europeisk nivå. EU-budsjettet går nemlig i sykluser på syv år.
Skepsis blant velstående medlemsland
Det å finansiere gjennom felleseuropeisk gjeld er likevel ikke ukontroversielt. Forrige gang dette ble gjort var under hjelpepakken NextGenEU under coronapandemien. Siden den gang har lånekostnaden blitt betydelig høyere enn det som var antatt da pakken ble vedtatt.
Flere av de nord-europeiske landene, særlig Tyskland, Nederland og de skandinaviske landene har vært skeptiske til fellesgjeld. Det er fordi lånekostnadene da vil justeres for å hensynta svakere økonomier, ofte i sør.
De får med det en kunstig høy lånekostnad ved å finansiere forsvaret gjennom fellesgjeld.
Alternativer?
Blant alternativene til å finansiere forsvarssatsing gjennom fellesgjeld er å utvide mandatet til den europeiske investeringsbanken (EIB). I dag har ikke banken lov til å investere våpen, ammunisjon eller militær infrastruktur.
Dette er et tiltak det er bred enighet om innad i EU. Noen land, deriblant Frankrike, hevder på sin side at dette i seg selv ikke er nok, og ser på mandatsutvidelse for EIB som et tiltak som må gå i parallell med opptakelsen av felleseuropeisk gjeld.