14 October 2022

Hydrogen: Håp eller hype?

Russlands invasjon av Ukraina har som kjent økt ønsket om, og pressen på EU for å gjøre seg uavhengig av russisk olje og gass.

RepowerEU-pakken ble lagt frem av EU- kommisjonen den 18. mai i år, og den skal hjelpe EU-landene å påskynde utfasingen av russisk gass, men på sikt også all fossil energi i EU.

I takt med det økende presset, og redsel for en kald vinter som kan forverre energikrisen, øker også fokuset på løsninger for å fremskaff nok energi til markedet.

RepowerEU setter fokus

I Repower EU-pakken er hydrogen en viktig satsing for å bli uavhengig a fossile brensel. Hydrogen er nemlig en god kandidat til å overta bruksområdet til fossile brensel, særlig innen industri- og transportsektoren.

Fra kommisjonen sin side er det tydelig markert at økt bruk av hydrogen skal være grønn,  det vil si at hydrogenet skal være produsert med kraft av fornybare energikilder, i kontrast til tradisjonelle produksjonsmetoder som utvinner hydrogenet ved hjelp av fossile brensel slik som gass (såkalt grå hydrogen).

Det finnes også det som kalles blått hydrogen, der hydrogenet produseres ved reformering av metangass, men der biproduktet CO2 fanges og lagres. Derfor har Norges naturgassreserver et stort potensiale dersom en lykkes med slik fangst og lagring.

Bilde: https://energyeducation.ca/encyclopedia/Types_of_hydrogen_fuel

EU’s fokus på grønn hydrogen gjør det usikkert hvorvidt norsk gass vil bli en del av et fremtidig europeisk hydrogeneventyr. For at energikilden skal tas i bruk av Europas industri kreves ny infrastruktur og høye investeringer.

Det finnes flere hydrogeninitiativer i Rogaland som kan dra nytte av den nye satsningen. En god vei inn for norske aktører kan være EUs hydrogenallianse, som vil få en større rolle fremover.

De nye tiltakene i RepowerEU kommer på toppen av EUs hydrogenstrategi, som ble lansert i 2020.

Kritiske røster

Det er uenighet om hvor stor rolle hydrogen bør ha i det grønne skiftet . Allerede samme dag som RePowerEU-pakken ble lansert , argumenterte miljøstiftelsen Bellona at det ikke var en god pakke, verken for miljøet eller for å bli uavhengig av russisk gass. Grunnen er at de mener at prinsippet om additionality” mangler: For å kunne produsere grønn hydrogen må nye fornybare kilder bygges ut for å kunne dekke energibehovet. Samtidig er også prinsippet om additionality omdiskutert. Norge som en energinasjon med oppimot 100% av energi fra fornybare kilder mener at et krav om additionality på en negativ måte kan utfordre levedyktigheten til landets fornybare hyrdogenprosjekter.

I 2021 ble en studie publisert som viser at blå hydrogen kan være mindre miljøvennlig enn først antatt. Artikkelen i Politico tar spesielt opp at både prosessen i blå hydrogen, samt å fange CO2-en også bruker mye energi, der en brenner naturgass for å få det til. Dessuten tar artikkelen opp risikoen for at produksjonen av blå hydrogen gjør at metan lekker ut og forurenser atmosfæren.

Hydrogenuka i oktober

Hydrogen er også spesielt aktuelt denne måneden, med European Hydrogen Week som arrangeres 24-28. oktober. Dagene består av et variert program, med mulighet for å høre, lære og utbytte ideer og praksiser. Vi på kontoret forsøker å få med oss noen event under dagene.

Europakontoret følger med på hydrogen

For å følge med på hydrogen-situasjonen og -mulighetene har Stavangerregionens Europakontor  nettopp blitt medlemmer i “Hydrogen Europe” sin Regional Pillar. Det er en gyllen mulighet for å treffe andre fra regioner som også arbeider med, eller ønsker å arbeide med hydrogen. Det er også et flott sted å representere kontorets medlemmer sine interesser.

Vi følger med på situasjonen og rapporterer tilbake til dere.

Share



Author

Ebba Lord