At dagen i dag, 24.februar, markerer ett år siden Russland invaderte Ukraina unngår nok få personer. Året som fulgte har vært preget av usikkerhet for mange som følge av energikrisen i Europa, samt spenninger og redsel for eskalering av krigen. Året har også vært preget et relativt enig EU i møte med Russland.
Sanksjonspakker
EU har blitt enige om flere sanksjonspakker mot Russland i løpet av året. Kommisjonen foreslo den tiende sanksjonspakken 15. februar og hadde som mål at de nye sanksjonene skulle være på plass før den symbolske dagen som er årsdagen for krigens start.
Kommisjonens forslag inneholdt blant annet videre eksportforbud verdt mer enn 11 millioner euro og en videre begrensning av ‘dual use goods’ (varer og teknologi som kan brukes både sivilt og militært), samt avanserte teknologiske varer.
Ingen enighet, ingen sanksjonspakke
EU-landene har arbeidet for å komme til enighet om den 10. sanksjonspakken før den symbolske fristen 24. februar. Det har derimot tatt tid for Rådet å komme frem til en enighet om sanksjonene, noe som førte til spenning om de skulle rekke å godkjenne pakken før årsdagen.
EU-ambassadørene greide ikke å forenes i løpet av kvelden 23. februar, og de møttes igjen den 24. for å komme frem til en enighet om sanksjonene innen årsdagen av krigen var omme. I følge Politico var EU-landene nær en enighet – det som gjensto å bli enige om i sanksjonspakken var syntetisk gummi.
Den tiende sanksjonspakken ekskluderer et par kontroversielle punkt, slik som forbud mot russisk diamantimport og å gjøre det lettere å sanksjonere oligarkers familiemedlemmer, samt sanksjoner mot visse ansatte ved det russiskstatlige kjernekraftselskapet Rosatom, rapporterer avisen.
Europeisk enighet, i siste liten
Sent på kvelden fredag 24. februar ble EU-landene enige om den 10. sanksjonspakken meldte både Reuters og Politico, og de greide dermed å holde den symbolske fristen. Pressemeldingene fra Kommisjonen og Rådet som ble publisert dagen etter finner du henholdsvis her og her.
Foto av Christian Lue på Unsplash