EU er Norges fremste samarbeidspartner på klima og miljøområdet. I dag er om lag 80 prosent av klima- og miljøregelverket fra EU. Norske myndigheter og næringsliv er avhengige av å ha et tett klimasamarbeid med EU for å kunne handle med våre naboer like sømløst som vi gjør i dag. EUs grønne omstilling styrker også fortrinn for norsk næringsliv.
Støtten til EUs klimamål er stor blant EUs befolkning. Hele 81 prosent av EUs innbyggere støtter målet om klimanøytralitet innen 2050. 77 prosent mener også at tiltakene vil bli smertefulle, men bedre enn å håndtere fremtidens klimautfordringer uten dem.
Blandede reaksjoner
Planen kommisjonen presenterte, er likevel vanskelig å svelge for mange, også blant Europakommisjonens kommissærer. Flere kommisærer og statsledere ønsker å fokusere på å holde industrien i Europa fremfor klima og miljø.
Vi tok oss tid til å tenke strategisk om hvordan vi skal gjøre dette til en suksess for Europa, sa klimakommisær Hoekstra under presentasjonen onsdag formiddag.
Det danske formannskapet har grønn omstilling som en av sine hovedprioriteter for dette halvåret. Andre europeiske ledere er ikke like begeistret. Europas toppledere fra mer industritunge land er redde for å svekke tradisjonell industri ytterligere.
Den franske presidenten Emmanuel Macron ønsker blant annet større fokus på FNs mål for 2035. EU og 26 av 27 medlemsland bommet på FNs frist for å levere oppdaterte klimaplaner for 2035. Macron er bekymret for at EU har for mange baller i luften på én gang.
Tiltakene – dette skal til
For å nå 2040-målene foreslår Europakommisjonen en rekke tiltak for å fremme den grønne omstillingen. Et av tiltakene som foreslås, er skatteinsentiver for grønn teknologi og avkarbonisering av industri. Et annet tiltak er kjøp av «høykvalitets» karbonkvoter fra 2036.
Europakommisjonen fortsetter fokuset på forenkling og fleksibilitet, også når det gjelder 2040-målene. Europakommisjonens forslag innebærer økt fokus på kostnadseffektive tiltak.
Samtidig ser forslaget på klimatiltak som noe som kan styrke investeringer og innovasjon. Kommisjonen er teknologinøytral i sitt forslag, og ingen spesifikke grønne teknologier trekkes frem. Styrking av konkurranseevnen gjennom MFF trekkes også frem som et klimavennlig tiltak.
På god vei – eller?
EU er nesten helt i rute med å nå sine 2030-klimamål. Unionen har vært en forkjemper for klimaet gjennom tiltak som «klar for 55» pakken og «European Green Deal». De aller fleste europeiske landene, med Øst-Europa i spissen, har kuttet sine utslipp drastisk.
Veien fremover blir nok ikke like lett for unionen. Den lavt hengende frukten er allerede plukket, som for eksempel tidligere sovjetisk tungindustri, som er blitt mer miljøvennlig, og produksjon som er flyttet til Kina. Kraftsektoren sto også for store kutt, nå er EU avhengig av at andre industrier tar sin del av ansvaret.
Det vil altså bli tøffere for Europa fremover til tross for bøtende tiltak, som karbonkompensasjon og telling av karbonsluk. Kommisjonens tiltak inkluderer også bruk av karbonkvoter fra land utenfor EU i større grad enn i dag.
Skiftet til å tillate bruk av karbonkvoter har blitt kritisert av en rekke miljøorganisasjoner for å senke klimakravene, og å senke bedrifters insentiver til å kutte i utslipp i Europa.