2023 var det varmeste året noensinne i Europa. Det samme året ble Europa rammet av kraftige stormer, flom, tørke, og skogbranner, i en hyppighet ulikt noe annet vi har sett før.
Derfor har Det europeiske miljøbyrået, (EEA) lansert en rapport om hvordan klimaforandringene vil påvirke samfunnet og økonomien.
Vi er uforberedte
Og advarselen er tydelig. Det går feil vei – og vi er uforberedte på hva som kommer.
«Europa vil oppleve høyere gjennomsnittstemperaturer, økt risiko for mer intense og hyppigere hetebølger, lengre tørkeperioder, kraftigere nedbør, lavere gjennomsnittlige vindhastigheter og mindre snø. Europa varmes opp dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet, og vi vil måtte lære oss å leve med et klima som er 3 grader varmere, selv i det beste tilfellet hvor den globale oppvarmingen begrenses til Parisavtalens grense på 1,5 grader», advarer EEA i rapporten.
Naturrestaurering blir viktig – men går loven gjennom?
Forskerne i EEA har vurdert 36 ulike «klimarisikoer» innenfor fem tematiske områder – økosystemer, mat, helse, infrastruktur, og økonomi og finans.
Forskingsgruppen har konkludert at 21 av risikoene krever tiltak snarest. Hvert kapittel følges av en rekke policy-anbefalinger.
Blant de mest sentrale anbefalingene i rapporten er viktigheten av Naturrestaurering.
EEA anbefaler på det sterkeste at lover som «Nature Restoration Law» implementeres i medlemsland så fort som mulig.
Men det ser ikke ut til å skje med det første. Etter harde forhandlinger og mye trøbbel ligger loven i «deadlock».
Jordbruket må endres
Et annet sentralt poeng i rapporten er viktigheten av å tilpasse jordbruket og matvanene våre.
«Å redusere forurensningen fra jordbruk og annen industrielle aktivitet bør være et av nøkkeltiltakene for å beskytte Europas økosystemer», heter det i rapporten.
Det viktigste forskerne trekker frem er at jordbruket må tilpasses de økende temperaturene, og mer uforutsigbart vær – for å sikre matsikkerheten. De trekker spesielt frem tørke som en fare.
Dermed anbefaler de at folk bør gå over til en mer plante-basert diett, «ettersom det vil kreve mindre vann til matproduksjon». Videre poengteres det at EU’s felles jordbrukspolitikk, CAP, må intensivere bønder til å legge om til et jordbruk som er med motstandsdyktig mot tørke og som krever mindre vann.
Rapporten rekker også frem viktigheten av at Europa tar grep mot stigende havnivå, som er en økende trussel for store deler av kontinentet.
Så hva vil klimaforandringene koste?
Forskerne anslår at klimaforandringene vil senke Europas BNP med omtrent 7% innen århundreskiftet.
Den samlede nedgangen i BNP for hele EU kan bli på €2.4 billioner i perioden fra 2031 til 2050, hvis den globale oppvarmingen overstiger 1.5-gradersgrensen i Parisavtalen.
Når det gjelder kostnader knyttet til værforhold, anslår man at tørke vil koste €9 milliarder årlig, og at flomkostnadene har vært på over €170 milliarder totalt siden 1980.
I fremtiden kan kostnaden for årlige flomskader i Europa overstige €1.6 billioner innen 2100.
Hva er konklusjonen?
Kort og enkelt, så er konklusjonen fra EEA at vi må investere i klimaresiliens.
Vi må tilpasse oss, og bygge motstandyktige energisystemer, bygg, infrastruktur, med mer.
«Å forbedre beredskapen og motstandskraften mot klimaforandringene vil ha positive ringvirkninger og gjøre det billigere og enklere å oppnå andre. For eksempel vil investeringer i klimarobuste bygninger, transport- og energisystemer skape forretningsmuligheter og gagne hele den europeiske økonomien, samtidig som det ville generere arbeidsplasser og rimelig ren energi,», skriver EEA i rapporten.