Europa trenger flere folk, bedre folk, og mer kompetanse. Det er store forskjeller på utdanningsnivå, og arbeidskraften rundt om i Europa. Medlemslandene i EU har ulike behov for sine marked. Europakommisjonen har nå lagt frem sin plan for å håndtere kunnskapsgapet.
I unionen sliter en av fem voksne med lesing og skriving, og en av fire 15-åringer henger bak i lesing, matematikk og naturfag. Det er derfor ikke rart at flere små og mellomstore bedrifter sliter med å få den arbeidskraften de trenger.
2023 var «European Year of Skills», og Kompetanseunionen følger opp mange av tiltakene som ble drøftet og foreslått da.
Tette kunnskapsgapet
Et av hovedpunktene i den innflytelsesrike Draghi-rapporten er viktigheten av å tette kunnskapsgapet. Europa produserer svært dyktige talenter innen forskning, teknologi, ingeniørfag og matematikk, men i for små mengder. Mange høykompetente arbeidere drar også til USA, ifølge rapporten.
Samtidig trenger Europa arbeidskraft til den grønne omstillingen og energiskiftet. Det trengs andre tekniske ferdigheter innen nye energikilder i motsetning til etablerte energiformer, som kull og gasskraftverk. Draghi-rapporten foreslo derfor også en mer strategisk satsing.
Til tross for dette er utdanning og videreutdanning fortsatt nasjonal kompetanse. Det vil si at det er opp til medlemslandene selv å løse problemene.
Mange tiltak
Visepresident Mînzatu la likevel frem en rekke tiltak som vil rulles ut for å styrke EUs konkurranseevne ved å tette kunnskapsgapet. Noen av tiltakene inkluderer en «kompetansegaranti». Kompetansegarantien skal personer som står i fare for å bli arbeidsledige muligheter til omskolering.
Kompetansegarantien er en av flere tiltak som skal gi europeiske arbeidere i sektorer hvor det er mangel på arbeidskraft. Det skal også være lettere for arbeidstakere å se hvor deres kompetanse trengs, og det vil derfor opprettes en egen portal.
Yrkesfaglige utdanninger er en gjenganger i planen for kompetanseunionen. Yrkesskoler skal styrkes, og det skal dannes et nytt europeisk fagbrev.
Et av hovedtiltakene er likevel opprettelsen av en «EU-talentkurv» hvor ikke-europeiske jobbsøkere kan hentes til EU. Dette vil være i samsvar med en ny visastrategi hvor toppstudenter, forskere og arbeidstagere med verdifull kompetanse kan flytte til EU lettere.
Norsk kompetanseunion?
Norge har selv et stort behov for arbeidskraft. Jobbrekrutterere melder også om at de ser et klart ubalansert arbeidsmarked. Næringslivet sliter med å få den kompetansen det trenger. Det er spesielt arbeidstakere uten spesiell kompetanse som sliter med å finne jobber.
Rogaland fylkeskommune har flere tiltak for å møte markedets etterspørsler. Et eksempel er hvordan Dalane videregående skole har samarbeidet med næringslivet for å dekke behovet for kvalifisert og faglært arbeidskraft i vindkraftbransjen.
Det var næringslivet som tok initiativet, og fylkeskommunen fulgte opp.